Om Trumps angrepsretorikk: – Farlig

Sent på kvelden den 25. desember gjennomførte USA et luftangrep mot islamistiske grupper i Nordvest i Nigeria.

Foreløpig er det ukjent hva amerikanerne har truffet, og hvor mange personer som eventuelt er drept.

I etterkant av angrepet skrev Donald Trump at USA hadde gjennomført et «dødelig angrep mot IS-terroravskum». Han hevdet også at bakgrunnen for angrepet var at militante fra IS «målrettet har drept primært uskyldige kristne, i et omfang vi ikke har sett på mange år».

« – I kveld, på min ordre som øverstkommanderende, gjennomførte USA et kraftig og dødelig angrep mot IS-terroravskum i nordvest-Nigeria», skrev Trump på Truth Social 1. juledag. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Norske forskere mener dette er tøv:

– Påstanden om at det foregår et forsøk på folkemord mot kristne i Nigeria, stemmer ikke, sier seniorforsker Morten Bøås.

Han får støtte av forskerkollega Camilla Houeland, som mener presidentens fremstilling er feil:

Angrepet skjedde i delstaten Sokoto i nordvest-Nigeria.

Camilla Houeland

Forsker ved Fafo.

– Det har foregått en økning i volden i Sokoto, drevet fram av grupper knyttet til islamister i regionen. Det er en muslimsk region, og ofrene er nok i hovedsak muslimer, så det passer dårlig med Trumps påståtte mål om å beskytte kristne.

Houeland forklarer at konfliktene som i større grad berører kristne, foregår lenger sør, i det såkalte Midtbeltet. Hun mener dessuten Trumps fokus på religion kan være farlig.

– Trumps retorikk kan fyre opp under følelser i Nigeria som kan virke polariserende. Det er et ekstremt delt samfunn, forklarer forskeren, som har sin doktorgrad fra Nigeria, og som har ansvaret for Nigeria i Store norske leksikon.

Seniorforsker Morten Bøås, som blant annet har drevet feltarbeid blant internfordrevne internfordrevnePersoner som er tvunget til å flytte fra hjemmene sine, men som fortsatt befinner seg innenfor sitt eget lands grenser. i Nigeria, mener også Trump har valgt feil område hvis det er islamistiske opprørere han er ute etter.

– Det er mye jævelskap som foregår der, men det er mer bandittvirksomhet, forklarer han.

Morten Bøås

Seniorforsker ved NUPI.

Ifølge nigerianske myndigheter utførte USA angrepet i samarbeid med dem.

– Det var Nigeria som bidro med etterretning, sier Nigerias utenriksminister Yusuf Tuggar til det lokale TV-nettverket Channels TV, ifølge BBC.

Foto: Sodiq Adelakun / Reuters / NTB

Om det stemmer, gjenstår å se, mener seniorforsker ved NUPI Morten Bøås.

– De er jo nødt til å uttale det. Hvis de sier at de ikke visste noe om angrepet, så fremstår de jo som ekstremt svake, forklarer han.

Begge forskerne VG har snakket med synes angrepet kommer noe overraskende.

– Trump har over tid villet fremstille dette som et folkemord mot kristne. Ettersom han har sagt dette gjentatte ganger, så er han nok tvunget til å gjøre noe for å fremstå handlekraftig, mener Bøås.

Donald Trump under en julemiddag i Palm Beach. Foto: Jessica Koscielniak / Reuters / NTB

Tviler på langsiktig effekt

Forskerne tror neppe at militære angrep vil løse de underliggende problemene i Nigeria.

– Det vil kanskje føre til en kortsiktig tilbaketrekning, men historisk har ikke militære angrep på militante grupper fått bukt med de underliggende problemene, sier Houeland.

Bøås påpeker at konsekvensene avhenger av to ting:

• Hvem og hva USA faktisk har truffet.
• Om dette er et enkeltstående angrep eller ikke.

– Hvis de har truffet reelle islamistmål, eller banditter for den saks skyld, så vil både kristne og muslimer være glade - og det vil ikke få store konsekvenser. Men om de har truffet sivile mål, vil dette bli veldig upopulært, sier han.

Ingen reell trussel

Nord-vest i Nigeria opererer det flere islamistiske grupper. Boko Haram og IS.

– Hvor reell trussel er de mot landet?

– Det er ikke sånn at disse kan ta over makten i Nigeria, men de er en stor trussel mot folkene som er så uheldige å bo der hvor de herjer, sier Bøås.