Øyenstikkerne som lever i dag er småtasser i forhold til disse gigantene

Tidligere i jordklodens historie fantes flere enorme insekter. Forskere prøver å finne ut hvorfor.

Tidenes største øyenstikker skal ha vært stor som dette. Dette er (heldigvis) en modell i plast. (Foto: Werner Kraus, CC BY-SA 4.0 /Wikimedia Commons)

Det er lett å skvette til litt når du plutselig er på kollisjonskurs med en øyenstikker. De er mye større enn de fleste insekter. 

I dag finnes det både små og store øyenstikkere. Fra den ene vingetippen til den andre er det vanligvis mellom to og 16 centimeter.

16 centimeter er mye, men ingenting i motsetning til en griffinfly - griff-flue på norsk. Den hadde rundt 70 centimeter mellom vingetuppene.

Den lille øyenstikkeren er blant de største som lever i dag. Giant petaltail lever i Australia. Den er ikke så stor i forhold til den største noensinne. Forskjellen er på over en halv meter mellom vingetuppene. (Illustrasjon: Estelle Mayhew / Aldrich Hezekiah)

Hvordan ble de så store?

For omtrent 300 millioner år siden freste den rundt på fuktige og varme steder omtrent ved ekvator, altså midt på kloden.

Egentlig var den ingen øyenstikker, for øyenstikkerne ble først til om lag 30 millioner år senere. Men de var i slekt.

Det er lenge siden griff-flua ble oppdaget. Den ble funnet som et fossil i Kansas i USA for omtrent 100 år siden. Likevel er det mange spørsmål som gjenstår å få svar på.

For ordens skyld: Kansas ligger langt nord for ekvator. Men kontinentene har flyttet mye på seg på disse 300 millioner årene, og fossilene har blitt med.

Forskere er ikke sikre på hvorfor insekter vokste seg så enormt store den gangen.

Mye mindre, men imponerende i forhold til de fleste andre insekter. Blåpraktvannymfe kan du se i Norge. (Foto: Robert Schneider / Shutterstock / NTB)

Mener de kunne eksistert fortsatt

En teori har vært at det handler om oksygen i lufta. I dag er det omtrent 20 prosent oksygen, men da griff-flua levde var det omtrent 30, ifølge forskerne.

Forskerne bak denne studien er ikke helt enige. De mener rett og slett at enorme insekter som griff-flua ikke hadde hatt noe problem med å fly i lufta på kloden i dag.

Det kom de fram til ved å undersøke musklene deres nærmere. Kanskje er ikke mysteriet helt løst ennå. 

Uansett årsak er den i alle fall utdødd for lenge siden. Og det er kanskje greit at vi ikke blir skremt av en gigantstor øyenstikkerlignende skapning en varm sommerdag.

Øyenstikkerlarver - eller nymfer som de egentlig heter - ser litt romvesenaktige ut. (Foto: TroutFodder / Shutterstock / NTB)

Mesteparten av livet i vann

Når det er sagt, så er våren her. Dermed er det ikke så lenge før øyenstikkerne dukker opp for sesongen.

Før øyenstikkerne får vinger og kan fly rundt i sommeren, er de larver. Øyenstikkerne legger nemlig eggene sine i vann. Når larvene klekker, blir de i vannet mens de spiser smådyr og utvikler seg. Det kan de bruke flere år på, men dette varierer mellom ulike arter.

Når øyenstikkeren først er voksen og flygende lever den bare i noen uker eller måneder. Så egentlig lever de mesteparten av livet sitt i en litt usynlig tilværelse under vann.

I sitt siste stadium kryper øyenstikkerlarven ut av vannet og opp på et strå. Der bryter den ut av skallet sitt og får vinger og kan snart fly av gårde. (Illustrasjonsfoto: Ernie Cooper / Shutterstock / NTB)

Bruker øynene

Voksne øyenstikkere bruker øynene på jakt, ifølge Artsdatabanken. De bruker mye tid på å lete etter mat, ofte langs vann og elver. En del arter kan ha faste utkikkspunkter.

Da setter de seg på et strå eller en lav grein og speider etter mat. De spiser mygg, fluer og egentlig det meste av småkryp som får plass i munnen deres.

Men for deg og meg er de fullstendig ufarlige. Øyenstikkerne stikker ikke. Navnet har den trolig fra tullehistorier folk har fortalt hverandre gjennom historien.