På høy tid med 16-års grense

Meninger
Debattinnlegg

Det er bare å krysse fingrene for at loven innføres.

Maria Steen Sydow

Samfunnsdebattant

FOR FORBUD: Det er naivt å tro at foreldre i dag på noe som helst måte har kontroll over hva barna foretar seg på sosiale medier, skriver Maria Steen Sydow. Foto: AP / AP

Fredag 24. april kl. 17:48

I dag kom nyheten om at regjeringen ønsker å øke aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 16 år.

Dette har allerede høstet kritikk, ikke bare fra politikere, men også fra eksperter på feltet.

Det er mange hensyn å ta her.

Ett av temaene som er blitt brakt til torgs er lovforslagets inngripende karakter og ungdommenes ytringsfrihet.

Et annet hensyn er hvordan loven i praksis vil reguleres og håndheves.

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Simen Velle er en av stemmene som har ytret motstand mot lovforslaget:

«Foreldre må få lov til å være foreldre til barna sine», sier Velle hos NRK Nyhetsmorgen.

KRONIKKFORFATTER: Maria Steen Sydow er student og samfunnsdebattant. Foto: PRIVAT

Naivt

Det er mulig det er naivt å tro at barn faktisk vil holde seg unna plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok med eller uten en slik lovfestet aldersgrense.

Men det er desto mer naivt å tro at foreldre i dag på noe som helst måte har kontroll over hva barna foretar seg på sosiale medier.

Hvem man snakker med, hvilke kontoer man idoliserer eller hva slags spor man legger fra seg er i mange tilfeller helt utenfor foreldrenes kontroll.

Det er rett og slett naivt å tro at foreldre i dag har tilstrekkelig forståelse for hva barn egentlig møter og interagerer med på sosiale medier.

Selvsagt er det fordeler med at unge får ha tilgang på sosiale medier.

Dersom man er en ensom ungdom - en ungdom uten miljø og likesinnede rundt seg - vil det ha stor betydning å kunne søke seg til likesinnede.

Spesielt for unge med minoritetstilhørighet vil det å kunne søke seg til inkluderende fellesskap på nett være av stor verdi.

VIL TA GREP: I løpet av året legger regjeringen frem et lovforslag om ny aldersgrense for sosiale medier. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliseringsminister Karianne Tung frontet saken fredag. Foto: Line Møller / VG

I tillegg vet vi at unge bruker sosiale medier til å ytre seg, diskutere og synse om alt fra trender til politisk uro.

Det er ingen tvil om at sosiale medier er en sentral aktør i det norske demokratiet og det offentlige ordskiftet.

Likevel mener jeg at farene ved unges deltakelse på sosiale medier veier opp for fordelene.

Forstyrrende innhold

På ymse rom, loft og kjellere sitter det 14, 15 og 16 åringer som scroller seg gjennom dypt forstyrrende innhold.

Et eksempel som har brent seg fast i vårt kollektive minne er videoene som sirkulerte på alle plattformer i etterkant av drapet på Charlie Kirk.

Voldelige og grafiske bilder ble servert barn og unge helt uten forvarsel.

For selv om barn og unge kan ha fordeler av å søke seg til inkluderende fellesskap på nett, ender også mange opp i fellesskap og algoritmer som dyrker ekstremisme, polarisering og grov vold.

«De er på søken etter sosialt fellesskap, spenning, eller de er ideologisk nysgjerrige.[...] De mindreårige finner fram til ekstremistisk innhold på nett. Det er tanker og ideer som kan forklare og rettferdiggjøre deres ønske om å utøve grov vold. Sosiale medier kan være en motorvei til radikalisering. Ungdommene trekkes raskt fra Tiktok og andre sosiale medier, og inn i lukkede og krypterte grupper» forklarer assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh.

Og det kan utvikle seg videre i stort tempo.

Legitimt

Dette skjer som regel med unge midt i tenårene. Det er derfor både legitimt og på høy tid at en lov som favner nettopp denne gruppen og samfunnsproblemene som følger, blir innført.

Alle som bryr seg om unges sikkerhet bør stå ved dette forslaget.

Regjeringen har hvert fall mange foreldre med seg. Under høringsrunden i fjor kom det mer enn 8000 svar fra bekymrede foreldre som forventer at politikerne tar grep.

Lovforslaget vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av året, og det ligger an til å få flertall i Stortinget.

Det er bare å krysse fingrene for at loven innføres.

Og for at den kan virke som et middel mot økt volds-fascinasjon og radikalisering blant barn og unge i landet vårt.