Pilotsak om kraftig økning av hytteskatten skal opp i Høyesterett

Kjernen i skattesaken Høyesterett i juli fremmet til behandling, springer ut av eiendomsskatteloven § 8. Den handler om hvordan kommunene skal verdsette eiendommene i forbindelse med at det skrives ut eiendomsskatt.

Verdsettingen kan skje enten ved at kommunen hyrer takstmenn til å verdsette veldig mange eiendommer, allmenn taksering, eller ved at man gjør en sjablonmessig økning fra året før, såkalt kontorjustering.

Fredrikstad kommune gjennomførte en kostbar allmenn taksering  for 20 år siden. Siden har disse verdiene blitt kontorjustert jevnlig, men justeringene har vært langt mindre enn markedsutviklingen skulle tilsi. 

Mangedoblet skatten

I 2021 vedtok så kommunestyret å investere i en ny allmenn taksering, for å reflektere de reelle verdiene i både hytte- og boligmarkedet. Dette medførte at skatteverdiene, særlig for fritidsboliger, føk i været. Fire hytteeiere berørt av dette vedtaket har siden gått til sak mot kommunen, med påstand at Fredrikstad ikke hadde hjemmel til å gjøre noe annet enn kontorjusteringer. Samtlige har fått skatteverdien av hyttene mangedoblet, slik at de årlige skatteregningene har økt med over 10.000 kroner.

Argumentet deres er eiendomsskatteloven § 8 A-3, som lyder: 

«Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd.»

I og med at det er gått mer enn 13 år siden sist, mener hyttefolket at kommunen har oversittet fristen for når det kan gjøres ny allmenn taksering. Den er da, i så fall, bundet til å gjøre kontorjusteringer, som hver ikke kan være høyere enn 10 prosent av den opprinnelige skattegrunnlaget. 

Vil bli dyrt for kommunen

Kommunen, på sin side, mener den tidsfristen som her omtales nullstilles hver gang det gjøres en kontorjustering. Saken er betegnet som et «pilotsøksmål», og skulle de fire saksøkerne få medhold, vil kommunen måtte tilbakebetale svært store beløp som allerede er innkassert etter den nye takseringen.

– Et tap i rettssaken vil være svært alvorlig for Fredrikstad kommune, vi må trolig ta opp et større lån, og kan bli satt under administrasjon. Det vil bety full brems for større investeringer i mange år, sa ordfører Arne Sekkelsten til Fredriksstad Blad i vår.

Både tingretten og lagmannsretten har så langt gitt kommunen medhold, men i juli ble det klart at også Høyesterett vil være med på å mene noe om dette.

– Hovedspørsmålet er om treårsfristen til å foreta ny allmenn taksering som eksplisitt følger av ordlyden i esktl. § 8 A-3, kan settes til side når kommunen anvender kontorjustering etter § 8 A-4. Saken reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom fristreglene i eiendomsskatteloven og grensene mot legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 og etter EMK. Det sentrale lovtolkningsspørsmålet har ikke tidligere vært behandlet av Høyesterett, sier Bettina Banoun fra Wiersholm, som prosederer saken for hytteeierne.

– Klar ordlyd

Borgarting lagmannsrett skrev i vår at bestemmelsens ordlyden isolert tilsier at det gjelder en 13-årsgrense for hvor lenge kommunen kan vente med å foreta ny allmenn taksering. Retten mente imidlertid at bestemmelsen ikke kan leses isolert, men i sammenheng med resten av loven, slik at kontorjustering anses som et alternativ til allmenn taksering:

«Sammenfatningsvis konstaterer lagmannsretten at lovhistorikken bak esktl. §§ 8 A-3 og 8 A-4 underbygger den ordlydsforståelse som lagmannsretten har lagt til grunn ovenfor: Når det foretas kontorjustering etter esktl. § 8 A-4, skyves fristene for ny allmenn taksering ut i tid. Dette er den mest naturlige forståelsen av ordlyden i § 8 A-4 annet ledd siste punktum, og forarbeidene gir også samlet sett en klar forankring for denne ordlydstolkningen.»

Banoun mener på vegne av sine klienter at loven må tas på ordet, og at legalitetsprinsippet ikke åpner for å fravike klar ordlyd basert på andre rettskildefaktorer.

– Legalitetsprinsippet setter begrensninger i adgangen til utvidende tolkning og analogisk anvendelse av en rettsregel, og oppstiller et krav om at rettsregelen skal være tilgjengelig og tilstrekkelig presis. Legalitetsprinsippet setter også grenser for adgangen til å innskrenke en unntaksregel, slik at rekkevidden av inngrepet utvides. Høyesterett har ved flere anledninger uttalt at utgangspunktet for tolkningsnormen er at lovens ordlyd må stå sentralt, men at tolkningstvil må løses ut fra hva som er best i samsvar med en avveining av samtlige rettskildefaktorer, og som sikrer tilstrekkelig klarhet og forutsigbarhet for borgerne, sier Banoun.

Lagmannsrettens dom finner du her.