Væpnede aksjoner. Knivstikkinger. Slåsskamper.
Politiførstebetjent Løkken vet aldri hva hun møter ute på patrulje.
Denne uka er hun i Oslo med utrykningsenheten.
Sammen med kollegaer som stort sett er menn, trener hun på de mest krevende oppdragene politiet kan møte.
Her er én av ti kvinner.
Likevel mener Løkken at det ikke nødvendigvis trengs flere.
– Vi trenger snekkerne med tre i snitt
De siste årene har det vært flertall av kvinner ved Politihøgskolen.
Interessen for politiyrket er omrent lik blant kjønnene.
Men kvinner har i snitt bedre karakterer og stiller derfor sterkere i opptaket.
I år var kvinnene igjen i flertall.
– Jeg er redd for framtiden i det operative hvis det blir overtall av kvinner.
Løkken er kritisk til rekrutteringen på Politihøgskolen.
Hun mener karakterer teller for mye, og egnethet for lite.
– Vi trenger snekkerne med tre i snitt. Å miste de mener jeg er veldig dumt for politiet i framtida. Vi trenger akademikere, men vi trenger også praktiske problemløsere.
Hun frykter at jakten på kjønnsbalanse kan skyve bort de mest egnede kandidatene.
– Kjønn har i utgangspunktet ikke noe å si, men gjennomsnittlig så virker menn ofte mer robuste og mer interessert i det operative arbeidet.
Fra et operativt perspektiv ønsker Løkken derfor heller et flertall mannlige studenter.
Hun mener fokuset på kvinner har gått for langt.
Noe hun sier at de fleste av hennes kollegaer, som hun har pratet med, er enige i.
– Når kjønn får for mye vekt, blir det fort kvotering, og det mener jeg er feil. Flere kvinner kan være veldig positivt, men ikke for enhver pris.
I 2021 var 6 av 10 av de nye politistudentene kvinner.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBIkke bekymret
Løkken mener det er gjort mye bra de siste årene for å skape mangfold.
Men nå mener hun at pendelen er i ferd med å snu.
– Er det for å se bra ut utad? spør Løkken.
– Hvordan gagner flere kvinner det operative politiet i praksis?
Hos Politihøgskolen er svaret klart:
Målet om flere kvinner i politiet er utelukkende positivt.
Det sier prorektor ved Politihøgskolen Kjell Eirik Mortensen.
Prorektoren er verken bekymret for flere kvinner på politihøgskolen eller i operative stillinger.
Foto: Trond A. Stenersen / NRK
Prorektoren er verken bekymret for flere kvinner på politihøgskolen eller i operative stillinger.
Foto: Trond A. Stenersen / NRK
– Her er det ingenting i veien for at ikke kvinner kan gjøre en like god jobb. Alle oppdrag handler ikke om å bære tungt.
Han påpeker også at rekrutteringen ikke bare handler om karakterer.
Men at fysiske krav, holdninger og egnethet også vurderes før man får bære uniformen.
– Men det som er viktig for politiet er at vi representerer befolkninga, sier prorektoren.
Politidirektoratet er heller ikke bekymret over kvinneflertallet.
Men sier de vil følge kjønnsutviklingen tett for å sikre rekruttering og beholde kompetanse.
NRK har vært i kontakt med Politiets Fellesforbund, som ikke ønsker å kommentere saken.
Flere kvinner ved Politihøgskolen har gitt bedre kjønnsbalanse i politiet.
Men i operative stillinger er det omtrent 30 prosent kvinner.
Derfor satser skolen på kurs og tilrettelegging før opptak – kun for kvinner.
– Må stadig bevise at vi fortjener plassen
Løkken støtter oppmuntring, men er negativ til egne kvinnekurs og forskjellsbehandling.
Det tror hun vil ha motsatt effekt.
– Du kan ikke pakkes inn i bomull på skolen og så møte virkeligheten ute på gata. Da får du deg en smell, sier hun.
Løkken har jobbet operativt i politiet i over ti år.
Kjønn har aldri vært et tema for henne.
Men med det hun opplever som et stadig sterkere kvinnefokus, blir hun stadig minnet på det.
Ikke av kollegaer, men av folk høyere opp i systemet.
– De setter så mye fokus på det at jeg blir fokusert på det selv. Jeg redd for at jeg får en stilling eller fordeler bare fordi jeg er dame.
Hun mener mindre kjønnsfokus vil gjøre at kvinner slipper å stadig bevise at de fortjener plassen sin.
– Vi må tåle tilbakemeldinger, tåle motstand, og tåle å høre at vi ikke er gode nok og heller bruke det som motivasjon.
Blant studentene selv er motivasjonen stor for de operative stillingene, også blant kvinnene.
Leder for Politistudentene Kristin Amrud mener fokuset på kjønn ikke bør bli mindre.
– Det kan ikke være et rent fokus på å få kvinner inn, men å tilpasse tjenesten slik at den passer for både menn og kvinner.
Leder for politistudentene Kristin Amrud.
Foto: Helle Westrum / NRK
Leder for politistudentene Kristin Amrud.
Foto: Helle Westrum / NRK
Amrud mener utfordringen ikke ligger i rekrutteringen, men i å beholde kvinnene i jobben.
– Det er for lite fokus på utfordringene ved fødsel og permisjon, sier hun.
Det er Løkken enig i.
– Vi må legge til rette for dem som vil tilbake. Men vi kan ikke tvinge noen inn bare for å fylle et prosenttall, sier hun.
Hei!
Har du tanker om saken du har lest, eller tips til andre ting jeg bør sjekke ut?
Jeg har tidligere skrevet saker om pskykisk helse, rus og skolemiljø.
Send meg gjerne en e-post!
Publisert 31.10.2025, kl. 05.09






 English (US)  ·
                        English (US)  ·