Privat eierskap styrker norsk barnehagesektor

FORSVARER: NHO Geneo-direktør Karita Bekkemellem. Foto: Terje Pedersen / NTB

I møte med fremtiden trenger vi mer av det som virker.

Dette er en kronikk

E24 har i en rekke artikler rettet søkelyset mot private barnehageaktører og hva de har tjent på eiendomssalg. Alle som har investert i eiendom de siste 30 årene, både privatpersoner, næringslivet og det offentlige, har tjent penger på eiendom. Dette er ikke unikt for barnehagesektoren. Skal vi ha innovasjon, kompetanse og utvikling i sektoren, må aktørene ha rom for investeringer og avkastninger, på lik linje med resten av næringslivet.

Barnehagereformen fra 2003, der private aktører ble invitert med for å bygge og drive barnehager, sikret full barnehagedekning på få år. Dette var en viktig og vellykket velferdsreform. Vi har ikke råd til å reversere dette. Full barnehagedekning er avgjørende for sysselsetting og for norsk næringsliv. Vi har fått flere i jobb, valgfrihet og god kvalitet på tilbudet til både barn og foreldre.

Halvparten av landets barnehagebarn går i en privat barnehage. Ikke bare er full barnehagedekning oppnådd, private barnehager er klart best i foreldreundersøkelser i Norge og i Skandinavia. Det sier mye om hvor vellykket den norske barnehagemodellen er.

Barnehager mottar tilskudd for å kunne drives. En del av kostnadene i barnehagedriften går til lokaler, uteområder og parkeringsplasser. Disse dekkes delvis av kapitaltilskudd og delvis av driftstilskudd.

Før en barnehage kan åpne dørene, må noen kjøpe eller bygge lokalene. Dette gjøres uten offentlige midler. Den økonomiske risikoen bæres av investoren. Hvis driften mislykkes og barnehagen går konkurs, er det eieren som bærer tapet på eiendomsinvesteringen, ikke det offentlige. Det er derfor rimelig at eiere får avkastning på den risikoen de har tatt.

Når barnehageeiere selger eiendommer, frigjør de kapital som kan brukes til å styrke driften, investere i nye barnehager eller forbedre kvaliteten på tilbudet. Dersom man ønsker best mulig samfunnsmessig utnyttelse av ressursene, bør det stilles krav til kvalitet, men aktørene i sektoren må ha en viss frihet til å velge hvordan de organiserer, finansierer og driver sin virksomhet.

Barnehagesektoren er som resten av næringslivet. Den trenger forutsigbarhet og like vilkår over hele landet for å kunne levere bra. De siste årene har det kommet flere reguleringer av barnehagesektoren, som har medført at det er svært trangt økonomisk. Nesten halvparten av private barnehager gikk med underskudd i fjor.

Skal vi opprettholde et godt barnehagetilbud med høy kvalitet, valgfrihet for familiene og full dekning over hele landet, må vi verdsette og videreføre det private engasjementet. For i møte med fremtidens behov trenger vi ikke mindre privat deltagelse i velferden – vi trenger mer av det som virker.

Les andre debattinnlegg om barnehagemilliardene: