3 hours ago
4
Nestsjef i PST, Inga Bejer Engh, varsler en hardere linje mot dem som truer og hetser politikere på nett.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
- Antallet straffesaker mot personer som truer og hetser politikere på nett har økt.
- PST-nestsjef Inga Bejer Engh varsler en hardere linje mot slike handlinger.
- Det er bekymring for at trusler skremmer folk fra politikken og svekker demokratiet.
- PST frykter hat mot politikere kan bidra til radikalisering.
Antallet straffesaker mot personer som truer og hetser politikere har økt hos PST det siste året. Hittil i år har sikkerhetstjenesten ni pågående straffesaker, mot tre i samme periode i fjor.
– Vi er nødt til å være litt harde i klypa hvis vi skal få stoppet det, sier Bejer Engh.
Med det sender PST-nestsjef Inga Bejer Engh en tydelig advarsel til dem som tror de kan gjemme seg bak en skjerm.
– Driver du med dette på internett, så kan PST som en konsekvens komme til å oppsøke deg hjemme. Hvis det du skriver er ille nok, så vil du bli fulgt opp med straff, sier Bejer Engh.
Når PST får inn en sak, går den i to spor.
Først vurderer etterforskere og jurister om ytringen er straffbar.
Samtidig vurderer PSTs forebyggende avdeling om trusselen kan bli gjennomført.
Den som er truet, kan også få råd, veiledning og sikkerhetstiltak.
«steines og begraves»
PST viser til flere ferske saker der personer er straffet for ytringer mot politikere.
I én sak fikk en person 21 dager betinget fengsel og 20.000 kroner i bot for grove, rasistiske og truende meldinger.
Vedkommende skrev blant annet at en politiker skulle «steines og begraves». Meldingen inneholdt også rasistiske skjellsord og svært grove seksuelle voldstrusler.
« ... den neger hora skal steines og begraves i palestinsk jord» «Svar da negertryne, jeg skal drikke palestinablod mens jeg knuller XXX til døde»To andre saker endte med forelegg på 6000 kroner for hensynsløs adferd.
«sånne som hu ødelegger Norge. Passer best med gress over + stein»«skad henne for livet så hun verken kan snakke, bevege armene eller gå»Bejer Engh sier vurderingene ofte er vanskelige.
– Grensen mellom ytringsfrihet og straffbare ytringer kan være krevende. Men ytringsfriheten er ikke en rett til å hetse og true folk, sier hun.
Straffebud
Trusler om vold eller drap kan rammes av straffeloven § 263.
Andre ytringer kan rammes av straffeloven § 266, som handler om hensynsløs adferd. Det gjelder skremmende eller plagsomme ytringer som går klart lenger enn vanlige krenkelser eller hard politisk kritikk.
Frykter færre vil bli politikere
PST er bekymret for at trusler og hets skal skremme folk bort fra politikken.
– Det er som en gift inn i demokratiet, sier hun.
Bekymringen er stor for at særlig unge politikere kan bli rammet hardt. Et eksempel er AUF-leder Gaute Skjervø som har fått mobil voldsalarm etter alvorlige trusler.
AUF har politianmeldt en rekke meldinger rettet mot leder Gaute Skjervø. Foto: Helge Mikalsen / VGOgså Frps Simen Velle og hans nærmeste familie er blitt truet på livet, og PST har startet etterforskning av truslene.
– Hvis dette blir konsekvensen av å ytre seg offentlig, risikerer vi at vi ikke får det meningsmangfoldet vi trenger. Rekrutteringen til politikken kan bli deretter, sier Bejer Engh.
Grobunn for konspirasjonsteorier
I sin siste trusselvurdering advarer PST om at trusler og hets på nett kan svekke tilliten til myndighetene.
– Hat mot myndighetspersoner og politikere, kombinert med konspirasjonsteorier, kan over tid bidra til radikalisering, sier hun.
PST er særlig bekymret for høyreekstremisme og framveksten av antistatlig ekstremisme.
Les også: En endeløs strøm av «dritt»
PST har fått større ansvar
Tidligere hadde PST i hovedsak ansvar for de mest alvorlige sakene som gjaldt regjeringen, Stortinget og Høyesterett.
Engh sier at PST selv tok initiativ overfor Riksadvokaten til å utvide ansvaret for slike saker.
– Bakgrunnen var en negativ utvikling, og et ønske om å sette mer kraft og alvor bak arbeidet mot trusler og hets mot politikere.
Nå håndterer PST også saker som gjelder et bredere persongalleri, blant annet sentralstyremedlemmer i politiske ungdomspartier.
aJabNeicVet ikke
Engh sier målet er å forebygge før utviklingen går for langt.
– Vi skal ikke sitte og vente på at vi når det nivået vi ser i Sverige, sier hun.
Hun har en klar beskjed til unge som vurderer å engasjere seg politisk:
– Jeg håper de står i det. Vi må være veldig glade for at unge mennesker ønsker å brenne for å få et bedre samfunn. Da er det vår oppgave å sørge for at de kan gjøre det under betingelser som er levelige.
English (US)