Reagerer på EU-hemmelighold: – Nærmest parodisk

Bjørnar Moxnes i Rødt ble nektet innsyn i et brev fra EU om beskyttelsestiltak: – Et godt eksempel på at EØS-avtalen ikke er noen garanti, sier Høyre.

UHOLDBART: Han mener det er «uholdbart» at han ikke fikk se hva EU sier. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG / NTB

Tidligere i sommer var det et ekstraordinært møte i EØS-komiteenEØS-komiteenEn komité som håndterer saker relatert til EØS-avtalen, som er en avtale mellom EU og EFTA-landene om deltakelse i det indre marked. I denne komiteen er EU-ambassadørene til Norge, Island og Liechtenstein representert, samt EU-Kommisjonen..

Der ble Norge og de andre EFTA/EØS-landeneEFTA/EØS-landeneNorge, Island og Liechtenstein. varslet om mulige beskyttelsestiltakbeskyttelsestiltakTiltak som innføres for å beskytte en nasjons økonomi mot skadelig import, som kan inkludere toll eller kvoter. på ferrolegeringerferrolegeringerFerrolegering er en blanding av jern og andre metaller som brukes til å forbedre stål.. E24 fikk innsyn i møteagendaen fra EFTA ved en feil.

EU vurderer å innføre beskyttelsestiltak på ferrolegeringer etter å ha undersøkt økningen av importen. Undersøkelsen ble satt i gang lenge før handelskrigen, initiert av USAs president Donald Trump, startet.

KommisjonenKommisjonenReferer til EU-Kommisjonen. Det er den utøvende grenen av EU som foreslår lover, gjennomfører beslutninger, og administrerer EUs daglige virksomhet. vil ikke si til E24 hva møtet i sommer handlet om.

Den norske regjeringen mener det vil være et brudd på EØS-avtalenEØS-avtalenEn avtale som gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked, men som også innebærer at de må følge mange av EUs regler. om EU innfører beskyttelsestiltak mot Norge. Dette er forskere uenig i.

Får ikke se brevet

Stortingsrepresentant fra Rødt, Bjørnar Moxnes, har bedt Utenriksdepartementet om innsyn i brevet fra EU til Norge der det skal ha fremgått informasjon om saken, men fikk avslag.

Brevet inneholder opplysninger som ikke skal deles med offentligheten nå, står det i avslaget fra utenriksminister Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet.

– Folk fortjener å vite hvilke trusler EU kommer med, mener Moxnes.

– Jeg mistenker at de har et syltynt grunnlag for å mene at norsk metallindustri er skadelig for EU, og derfor må offentligheten få se hvilke påstander det er snakk om, sier han og forventer at Stortinget tas med i råd i denne saken.

E24 har også spurt utenriksministeren om hva som kom frem under møtet i EØS-komiteen.

– Norge har et godt samarbeid og tett dialog med EU gjennom de ulike EØS-organene. Vi deler ikke informasjon som er mottatt fortrolig i EØS-komiteen, svarte Barth Eide.

I avslaget Moxnes fikk, står det også at informasjonsbehovet i saken ble vektlagt, men at «hensynet til Norges utenrikspolitiske interesser» tilsier at det ikke blir gitt innsyn.

Ikke forenelig med EØS-avtalen

Det finnes to artikler i EØS-avtalen som åpner for at EU kan innføre beskyttelsestiltak mot Norge, Island og Liechtenstein. Beskyttelsestiltakene må i så fall være velbegrunnet og det skal varsles på forhånd.

Regjeringen mener likevel at EØS-avtalen ikke åpner for å innføre beskyttelsestiltakbeskyttelsestiltakTiltak som kan innføres for å beskytte en innenlandsk industri mot økt import som kan skade økonomien..

– Norge, sammen med de andre EØS/EFTA-landene Island og Liechtenstein, er tydelige på at den type globale beskyttelsestiltak som EU vurderer i denne saken, ikke er forenelig med bestemmelsene og intensjonen i EØS-avtalen, sier Barth Eide.

Han mener artikkel 112 i EØS-avtalen er en snever unntaksbestemmelse, hvor terskelen for å bruke den er svært høy.

– Den er ment for helt andre tilfeller enn beskyttelsestiltak for enkeltprodukter etter WTO-regelverketWTO-regelverketRegler satt av Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å regulere internasjonal handel mellom land. Det mest sentrale prinsippet er at alle land skal ha like vilkår for handel., sier utenriksministeren.

Før denne artikkelen i EØS-avtalen kan brukes, må det snakkes om i EØS-komiteen. Dette er regulert i EØS-avtalens artikkel 113. Under samtalene i EØS-komiteen kan man finne en løsning på problemene. Under det ekstraordinære møtet i sommer, varslet EU om «midlertidige beskyttelsestiltak».

Storeksportør

Hva disse mulige beskyttelsestiltakene er, eller hvilke produkter som vil rammes, er ennå ikke kjent. Det man vet, er at EU importerte ferrolegeringer for 718 millioner euro fra Norge i fjor, ifølge Eurostat, EUs statistikkmyndighet.

Til sammen utgjør verdien av Islands og Norges ferrolegeringer rundt 22 prosent av all import av ferrolegeringer til EU, ifølge tall fra Eurostat.

Men det finnes flere ulike typer ferrolegeringer, og det er ikke alle typene som vil bli inkludert i noen eventuelle beskyttelsestiltak, skrev EU-kommisjonen i sin redegjørelse for etterforskningen.

– De spesifikke legeringselementene som det refereres til i denne sammenhengen er visse silisium- og manganbaserte ferrolegeringer, sier talsperson i EU-kommisjonen, Olof Gill til E24.

Høyre reagerer

– Skal vi ha en opplyst debatt om dette, må vi ha åpenhet om hva EU truer med, og hvorfor de gjør det, sier Moxnes i Rødt.

– Derfor er det uholdbart at regjeringen nekter oss innsyn i brevet fra EU ved varsel om toll, og nærmest parodisk at de begrunner avslaget med at EU ønsker å holde dette hemmelig.

Høyre, som er et uttalt ja-til-EU-parti, har også koblet seg på saken.

– Denne saken er et godt eksempel på at EØS-avtalen ikke er noen garanti for at Norge kommer innenfor EUs beskyttelsestiltak, sier lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide i Høyre.

Hun mener dette viser ulempene med å ikke være med i EU.

– Selv om vi er fullt integrert i det indre marked gjennom EØS-avtalen, er vi ikke med i EUs tollunion og handelspolitikk, og det er de som slår inn her. Dermed blir vi avhengige av et omfattende politisk arbeid opp mot EU for å komme på innsiden av beskyttelsestiltakene. Det krever politisk vilje fra EUs side, sier hun og sender et stikk til Arbeiderpartiet.

Hun mener Arbeiderpartiet er for slepphendte med å innføre EU-regler inn i norsk regelverk via EØS-avtalen. Dette kalles EØS-etterslepet. Det var en slik sak som gjorde ar regjeringssamarbeidet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk i vasken.

– Vi kan ikke forvente beskyttelse fra EU og samtidig la være å oppfylle forpliktelsene våre etter EØS-avtalen, sier Eriksen Søreide.