Trumps bitreste tollkrig

Trumps tollkrig mot Brasil kan gjøre at venstresiden beholder makten og handle mer med Kina, tror brasiliansk økonom.

Luiz Inácio Lula da Silva og Donald Trump. Foto: [EVARISTO SA, ANDREW CABALLERO-REYNOLDS] / AFP / NTB

– Oppsummert mener de fleste analytikere, inkludert meg selv, at når det gjelder makroøkonomiske virkninger, vil effekten ikke bli alvorlig, sier Clarice Ferraz, økonomiprofessor ved Universidade Federal do Rio de Janeiro, til E24.

Men politisk kan den tilspissede konflikten mellom de to største økonomiene i Amerika få store konsekvenser.

Gjennom sommeren sendte USAs president Donald Trump brev til land etter land med varsler om økte tollsatser.

For de fleste landene var det USAs store handelsunderskudd som var påskuddet for tollene.

For Brasil begrunnet Trump tollsatser på hele 50 prosent med rettsprosessen i landet mot tidligere president og sin nære allierte Jair Bolsonaro.

– Striden er åpent ideologisk, sier Ferraz.

Kan nærme seg Kina

Trump og Bolsonaro hadde overlappende presidentperioder under den første regjeringsperioden til Trump.

I 2022 tapte Bolsonaro valget mot venstresidekandidaten Luiz Inácio Lula da Silva, populært kalt Lula, som var president også i to perioder på 2000-tallet.

Bolsonaro står midt i en rettsprosess der han står tiltalt for å ha forsøkt seg på et statskupp etter valgnederlaget. Trump har kalt rettsprosessen mot Bolsonaro for en politisk heksejakt. Bolsonaro har også avvist anklagene.

Rettssaken har pågått siden mars, og det er lagt opp til plan for domsavsigelse som begynner i september. Den tidligere presidenten risikerer over 40 års fengsel.

Gjennom alt bråket mellom USA og Brasil har Kina satt i gang en sjarmoffensiv mot det søramerikanske landet.

Jair Bolsonaro er i husarrest, men fikk lov til å dra ut for medisinske tester i helgen. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB

Lula og Kinas president Xi Jinping hadde tidligere denne uken en telefonsamtale på over en time. Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua sa Xi at forholdet mellom de to landene er i sitt beste øyeblikk i historien.

– Brasil prøver nå å snu produkter til andre markeder, som Kina og Europa, sier Ferraz.

Den kinesiske presidenten uttrykte at Kina er villige til å samarbeide med Brasil om sette et eksempel om samling og uavhengighet i det globale sør.

Kina er allerede Brasils soleklart største handelspartner, ifølge tall fra Brasils statistikkbyrå. Brasil har eksportert varer til Kina for 47 milliarder dollar hittil i år, sammenlignet med 20 milliarder dollar til USA.

– Favoritten

Før de høye tollsatsene fra Trump-regjeringen trådde i kraft, ble det også utarbeidet en liste på 700 eksportprodukter som var unntatt toll. Blant annet gjaldt det innen luftfart og produkter som appelsinjuice, oljeprodukter og råjern.

En av sektorene som imidlertid vil bli rammet, er landbrukssektoren. Bolsonaro har sterk støtte i delstatene i landet med mye landbruk.

– De er ikke fornøyde med å bli ofret, spesielt når det ble klart at Bolsonaros sønn, Eduardo, som er parlamentariker og driver kampanje i USA for flere sanksjoner, fortsetter å oppildne amerikanske kongressmedlemmer og president Trump mot Brasil.

– Som et resultat av dette er Lula igjen favoritten til å vinne presidentvalget neste år, sier økonomiprofessoren.

Eduardo Bolsonaro, som dro til USA i mars, har sagt han lever i eksil og frykter å bli arrestert hvis han vender tilbake til hjemlandet.

I en spørreundersøkelse for den brasilianske avisen Folha mener 35 prosent av de spurte at Lula har mest skyld i tollsatsene fra Trump. 22 prosent og 17 prosent mener det er henholdsvis Jair Bolsonaro og sønnen hans Eduardo.

Forventer nye sanksjoner

I tillegg til de økonomiske sanksjonene har Trump-regjeringen innført en rekke sanksjoner mot høytstående brasilianere.

Ikke minst mot den mektige høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes, som fører saken mot Bolsonaro, men også syv andre dommere som støttet han i saken.

Trump-regjeringen har også uttrykt sterk misnøye med hvordan Brasils høyesterett har prøvd å regulere amerikanske sosiale medier-selskaper. Blant annet ble X stengt i Brasil i fjor etter at selskapet ikke føyde seg etter nye krav om moderering.

– I tillegg til skattene som allerede er på plass – her ser vi på dem som sanksjoner – venter vi fortsatt nye sanksjoner, sier Ferraz.