Reagerer på kuttforslag – frykter for rettssikkerheten til studentene

«Studentadvokat» steiler over regjeringens nye kuttforslag. Statsråden mener derimot ordningen er nyttigere for advokater enn for studentene.

NTNU har brukt i overkant av to millioner på advokat til studenter de siste tre årene. Dette vil regjeringen stramme inn. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Regjeringen vil stramme kraftig inn på hvor mange advokattimer studenter får dekket dersom de står i fare for å bli utestengt fra studiestedet sitt.

I dagens ordning får studentene dekket «rimelige og nødvendige» utgifter til advokat. Nå ønsker Kunnskapsdepartementet en makspris – som tilsvarer halvparten av den gjennomsnittlige tidsbruken.

– Det kommer til å ende opp med at ingen gidder å ta disse sakene. Det er ikke lønnsomt, ikke kostnadseffektivt i det hele tatt, sier advokat Snorre Kristiansen.

Han startet Studentadvokaten AS i 2017, som ligger under advokatfirmaet Nidaros DA. Kristiansen anslår at han bistått i over 500 studentsaker.

Hos de fire største offentlige studieinstitusjonene er Nidaros DA advokatfirmaet som har fakturert flest timer de siste tre årene. Firmaet har fakturert for nesten 1,5 millioner kroner fra NTNU, UiO, OsloMet og UiB.

Advokat Snorre Kristiansen jobber primært med advokathjelp til studenter og eiendomssaker. Foto: Advokatfirmaet Nidaros DA

– De fleste advokater ønsker å gjøre et godt stykke arbeid for kunden sin, først og fremst. Om de kommer i en skvis på grunn av økonomiske forhold, så uthuler det rettssikkerheten, sier Kristiansen.

Han anslår at en gjennomsnittlig sak tar rundt 20 arbeidstimer fra første kontakt med studenten, til gjennomført behandling i forvaltningen. Slik ordningen er i dag, får advokatene dekket offentlige salærsatser for timene de arbeider.

I 2026 tilsvarer dette 1375 kroner i timen, som for 20 timer blir på 27.500 kroner. Regjeringens nye forslag er disse maksprisene for fuskesaker:

• 9.205 for behandlingen i klagenemndene
• 42.080 kroner for saker i domstolene

– Skal du barbere det ned til 9000 kroner, så er det en timepris på 400–500 kroner, sier Kristiansen.

– Hvis dette blir realiteten, så vil jeg komme til å måtte legge ned den tjenesten jeg gjør. For at jeg skal ta en sånn sak, så må det være noe som gjør at jeg tjener på det. Innenfor saker om fast eiendom tar jeg 3000 kroner timen. Hvorfor skal jeg da jobbe for 400–500 kroner? Hvorfor skal noen advokater gjøre det?

– En hån

Han reagerer også på maksprisen for advokat for fuskesaker som tas til retten.

– 42.000 kroner for en rettssak – det er en hån. De som har foreslått det, har ingen innsikt i hvordan man gjør et godt stykke arbeid.

Han sier den absolutt rimeligste saken han har hatt i tingretten, endte på rundt 65.000 kroner.

– Utdanningsstedet klaget ikke på salæret, regjeringsadvokaten klaget ikke, dommeren klaget ikke. Og dette er noen år tilbake, så langt over 42.000 kroner.

Mener advokatene er pådrivere

I høringsnotatet viser Kunnskapsdepartementet til kartleggingen gjort av direktoratet for årene 2019–2023.

Flere av institusjonene svarer at de opplever enkelte advokater og advokatfirmaer som pådrivere for å få påklaget saker.

«Ein institusjon sit med eit inntrykk av at enkelte advokatar utnyttar ordninga med gratis advokatbistand, og at studentane ikkje alltid får gode råd. Institusjonen skriv også at enkelte advokatfirma reklamerer for å køyre saka til siste instans uansett, og at dei har eksemplar der saker vert påklaga sjølv om studenten innrømte fusk».

I samme kartlegging fant direktoratet at over 80 prosent av vedtakene ikke ble omgjort etter klagebehandlingen.

Kristiansen sier han forstår perspektivet til utdanningsinstitusjonene, men mener de kun ser saken fra én side.

– Man må huske at dette er ganske inngripende saker. I verste fall kan man bli satt på vent i et år. For mange med høyere utdanning er det over en halv million i tapte inntekter. I tillegg blir man utestengt fra alt det sosiale, og det er mye stigma.

Han påpeker at studentene har krav på bistand, selv om de har en håpløs sak.

– Det er det samme som i strafferetten. Det er en beskyttelse av de demokratiske rettighetene dine.

Han er helt uenig i at ordningen utnyttes av advokater, og peker på at de offentlige salærsatsene er under halvparten av hva han tjener som advokat i eiendomssaker.

– Hvis man tror advokater prøver å ha et sugerør ned i statskassen, så tar man feil. Det finnes selvfølgelig tilfeller hvor sånne mistanker er berettiget, men de gangene jeg har saker som krever mange timer, så blir jeg kuttet.

Han viser til at studiestedene allerede i dag har mulighet til å redusere betalingen til advokater gjennom vilkåret om «rimelige og nødvendige utgifter». Den samme muligheten ligger for saker som går i domstolene.

– Dette handler utelukkende om at lærestedene skal spare penger. Det handler ikke om studentrettighetene.

– Mer til nytte for advokatstanden

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap), mener derimot ordningen fører til at mange grunnløse saker påklages og tas for domstolen.

– Vi kan ikke ha en ordning som er mer til nytte for advokatstanden enn studentene.

Hun sier studentenes rettssikkerhet skal ivaretas og at de fortsatt skal få advokathjelp i alle instanser.

– Men ordningen må bli mer treffsikker og kostnadseffektiv. Ordningen, slik den er i dag, er kostbar.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap). Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hun peker på at kun et fåtall av sakene endres i klageomgangen eller domstolsbehandlingen.

I perioden 2019 til 2023 var det totalt 5333 saker om utestenging av studenter. 1064 av disse vedtakene ble påklaget og behandlet i klagenemndene. 64 av sakene havnet i tingretten, mens 7 av sakene ble behandlet i lagmannsretten. I over 80 prosent av sakene blir ikke vedtaket omgjort, viser kartleggingen til direktoratet.

Studiestedene som svarte på undersøkelsen til direktoratet har samlet brukt mellom 2,2 og 11,2 millioner kroner i advokatutgifter årlig. I sitt høringsnotat anslår Kunnskapsdepartementet at maksprisen på advokatutgifter vil spare staten for i underkant av 7 millioner kroner i året.

Aasland sier at flere studiesteder mener det er utfordrende å vurdere hva som er rimelige utgifter til advokat.

– Flere mener også at enkelte advokater fakturerer flere timer enn nødvendig.