Reagerer på regjeringen: «Helt kritisk for europeisk forsvarsindustri»

Regjeringen sier nei til alle strakstiltak for å få i gang norsk våpenindustri, mener Høyre.

Stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide (H) møter E24 for å snakke om forsvarsindustri og beredskap. Foto: David Bach / E24

– Det er oppsiktsvekkende at vi fire år inn i europeisk storkrig ikke har kommet lenger, sier Ine Eriksen Søreide.

Høyre har foreslått flere strakstiltak for å få i gang norsk våpenproduksjon, men blir nedstemt av regjeringen på samtlige, fortviler lederen i Utenriks- og forsvarskomiteen.

– Det er et voldsomt behov for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Det er viktig for vårt eget forsvar, det er viktig for våre allierte, og for Ukraina.

Nå ligger to av forslagene likevel an til å få flertall, fordi Senterpartiet har varslet støtte. Men regjeringen er imot.

«Helt kritisk»

Utenriks og forsvarskomiteen avga nylig innstilling i saken, og regjeringen avviser alle forslagene ved å vise til sitt eget veikart for forsvarsindustrien. Saken skal behandles i Stortinget 2. juni.

– Regjeringen lener seg på at de har lagt frem et veikart, som de kaller det. Men den veldig tydelige tilbakemeldingen vi får fra forsvarsindustrien er at veikartet er helt uforpliktende og ikke utløser investeringer.

Samtidig slår forsvarsindustrien alarm. I sitt høringsinnspill til Stortinget har blant annet Nammo gått hardt ut.

«Det trengs ytterligere investering og støtte, vi har store prosjekter i Norge som fortsatt trenger betydelige investeringer for å realiseres, for eksempel strategisk utbygging av nye raktettmotorlinjer på Raufoss som vil styrke Norges strategiske posisjon», skriver Nammo i høringssvaret. Og legger til:

«Det er helt kritisk for europeisk forsvarsindustri at enkelte investeringer gjennomføres i Norge, som hos Chemring Nobel, for å få opp sårt tiltrengt produksjon av eksplosiver så raskt som mulig.»

– Når det gjelder innsatsfaktorer, så er noe av det viktigste – det så vi veldig tydelig da vi besøkte eksplosivfabrikken til Chemring Nobel – at det er et eksempel på en type kritisk innsatsfaktor som er avgjørende å produsere for at øvrig ledd i forsvarsindustrien skal kunne produsere våpen og ammunisjon, sier Søreide.

– Det er jo et av de forslagene vi har, at man skal få en oversikt over hvilke deler av verdikjeden der flere ting kan produseres i Norge eller i allierte land. Den oversikten har vi kke i dag.

Leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide (H). Foto: David Bach / E24

Også Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har brukte harde ord i høringsrunden.

«Et flertall av tiltakene i veikartet innehar formuleringer som «vil vurdere», «vil utrede», «vil bidra til» etc. Det utløser ikke investeringer», skriver de. FSi etterlyser samtidig «en konkret, tidfestet, og ressurssatt plan for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien».

De kan se «lite som tilsier at det på kort sikt blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet».

– Mindre penger til andre ting

– Regjeringen har jo lenge nå sagt at det viktige er å blant annet inngå flere langsiktige kontrakter. Det er vi helt enige i. Men da må de også gjøre det. Det stopper et eller annet sted, sier Søreide.

– Helt konkret, hva kan regjeringen gjøre nå for å få det i gang?

– Det er å sette så mye ressurser på prosessene med å inngå de langsiktige kontraktene at de blir signert raskt. Og da må de sannsynligvis gjøre en omprioritering fra andre områder, men det må til.

– Industrien kan ikke begynne å kjøpe opp innsatsvarer som de trenger i produksjonen med mindre de har konkrete kontrakter og leveranser foran seg. Så det er det ene de kan gjøre, sier Søreide.

Krafttilgang til industrien, en ordentlig kartlegging av verdikjedene og garantier eller kapitaltilskudd til forsvarsindustribedriftene er tre andre forslag hun trekker frem.

– Hvor skal pengene komme fra? Omprioritering må jo skje, men hvor skal den komme fra?

– Det blir en omprioritering og mindre penger til andre ting. Men det er ingenting som er viktigere nå enn at vi klarer å ruste Norge og Europa. Derfor har vi også sagt at vi må tenke annerledes rundt forsvar og prioriteringer.

Departementet: – Signeres ikke over natten

Flere av de forslagene Høyre omtaler er allerede under gjennomføring, påpeker statssekretær Andreas Flåm i Forsvarsdepartementet, som har fått oversendt Søreides uttalelser.

– Regjeringen har møtt den nye situasjonen med flere tiltak for å styrke økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri. Vi har lagt frem en ny langtidsplan som innebærer et umiddelbart og langsiktig forsvarsløft. Vi følger opp de anskaffelsene som ligger i langtidsplanen. Det vil også gi industrien kapital til å investere i egen kapasitet, skriver Flåm i en e-post.

– Store kontrakter signeres ikke over natten, derfor har regjeringen også bidratt med kapital direkte til kapasitetsutbygging i norsk forsvarsindustri. Flere prosjekter er allerede i gang. Norsk kapasitet er i ferd med å utvides betraktelig, men for at alliansen skal lykkes må kapasiteten løftes i fellesskap i Europa.

Flåm trekker samtidig frem flere eksempler på hva regjeringen har gjort:

• Medfinansierer Chemring Nobel med til sammen 428 mill. kroner i EU-programmet ASAP.
• Mulighetsstudie med Chemring Nobel for å se på etableringen av ny produksjon.
• Bidrar med om lag én milliard kroner til ny produksjonsfasilitet for produksjon av artilleriammunisjon hos Nammo.
• Medfinansierer Nammos prosjekt i EU-programmet ASAP med til sammen 322 mill. kroner, som øker produksjonskapasiteten på rakettmotorer med 70 prosent.
• Medfinansierer Kongsbergs prosjekt i ASAP med 200 mill. kroner, som øker produksjonskapasiteten for NSM/JSM-missiler med 50 prosent.

Samtidig vil regjeringen etablere en søknadsordning der industrien kan søke om støtte til å utvide sin egen kapasitet, påpeker Flåm.

– Vi vil også prioritere strømtilknytning for forsvarsindustrien når dette er nødvendig for å ivareta forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn.