Fredag startet det omfattende arbeidet med å redde to britiske isklatrere som ble tatt av et snøskred på Gaustatoppen. Lørdag - over et døgn etter at skredet gikk - ble én av de skadede reddet ned fra Gaustatoppen.
Den andre isklatreren mistet livet. Han vil bli hentet ut tirsdag.
Even Berntsen fra Norske alpine redningsgrupper (NARG) var blant redningsmannskapene som deltok i den krevende aksjonen.
– Først tok jeg og to andre fra gruppen fra Hallingdal turen til Gol. Der var det flere og vi hadde en liten brif.
Der ble de enige om at de hadde nok ressurser, og Berntsen og de to andre kunne reise hjem.
Men rundt klokken 23 kommer kontrabeskjeden:
– Da så vi at det kom til å bli forbanna krevende, og at vi trengte alle mann til pumpene.
Dermed ventet rundt seks timer lang kjøretur for de tre.
I mellomtiden jobbes det på spreng i fjellet for å få redningsaksjonen i havn.
– Dette er jo en ekstrem påkjenning for alle som er ute et helt døgn og holder seg oppegående så lenge, fortalte aksjonsleder fra Røde Kors, Mats Volland Finnekås, til VG søndag.
Berntsen roser innsatsen til kollegene som var først på stedet og tok vare på den skadede klatreren gjennom natten.
– De som var først nede hos ham, gjorde en hinsides bra jobb med å stabilisere og holde ham varm gjennom natten der.
– En fra oss, lå under og rundt pasienten i – jeg vet ikke hvor mange timer. Han var omtrent en del av pasienten hele natten der.
Berntsen forteller at isklatreren nesten ikke var nedkjølt kroppstemperaturmessig da han kom ned i ambulansen, etter å ha vært ute i et døgn.
Tok samme rute
Før klokken bikker 06 er Berntsen og de andre på plass på brannstasjonen i Rjukan.
– Da var det bare å trekke på seg selene, pakke det vi trengte, og justere sekken.
Fremme ved fjellet tar de fatt på den samme ruten som isklatrerne hadde begitt seg ut på dagen før.
– Så vi fulgte på en måte fotsporene til de forulykkede, frem til vi traff på resten av gruppen vår, som kom fra toppen.
Da hadde klokken rukket å bli mellom 08 og 08.30. De overtok nedfiringsarbeidet for å avlaste mannskapet som hadde vært der hele natten.
– Vi var syv til sammen da vi linket opp, og jobbet med den pasienten, eller båren da, forteller Berntsen.
Men selv med tre personer ekstra skulle det ikke bli en enkel aksjon. Terrenget isklatrerne befant seg i var alt annet enn lett.
– Hvis det hadde vært brattere, altså vertikalt, så hadde egentlig jobben vært mye lettere. For da er det rett ned og ferdig.
– Men her er det 30 meter vertikalt, så havner du nedi et lite juv. Så man må altså komme seg gjennom det fæle, trange juvet med båren.
Han forteller at terrenget fortsatte å skifte selv etter juvet.
Ordentlig ruskevær
Og heller ikke været spilte på lag.
– Det vi hadde her, er jo det verste du får. Altså én plussgrad, regn, vind, snø og is og alt, sier Berntsen til VG.
Han forteller om utfordrende forhold:
– Temperaturen økte ganske betydelig gjennom dagen. Og regn- eller nedbørsintensiteten økte, sånn at det vi klatret opp på morgenen på is, begynte å smelte. Så det ble mer og mer likt bekk og elv, det vi drev på i.
I tillegg var mye av utstyret til redningsmannskapene brukt opp i toppen for å komme til skadestedet. Dermed satt redningsmannskapene igjen med utstyr som ble både vått og kaldt.
– Så det var ganske tungt arbeid å håndtere gjennombløtt tau som er flere hundre meter lange. Og fryser til is. Så det var mye manuelt, hardt arbeid.
Til tross for de ekstreme forholdene, klarte redningsmannskapene å få den skadede klatreren trygt ned. Berntsen understreker at dette var et resultat av godt lagarbeid og dedikert innsats fra alle involverte.