Regjeringen fikk det som den ønsket – sokkelstrid i EØS-retten løftes til storkammer

Saken som vil avgjøre EØS-rettens virkning på norsk sokkel, startet med to oljearbeideres lønnskrav på noen få hundre tusen kroner. Som ansatte i bemanningsforetaket Subsea, krever de å få utbetalt samme lønn som kollegene i virksomheten de var utleid til.

Saken ble behandlet i Gulating lagmannsrett våren 2022, men siden den gang har den vokst seg til et sivilprosessuelt kratt:

• Først ble Gulatings dom opphevet i ankeutvalget.
• Deretter ble den behandlet på nytt i Gulating, men full seier til staten.
• Deretter ble arbeidstakernes anke fremmet til Høyesterett – og faktisk også ferdig forhandlet i Høyesterett, desember 2024.
• Underveis hadde saken utviklet seg fra å være kun et spørsmål om den norske arbeidsmiljøloven, til å bli et spørsmål om EØS-rettens geografiske virkeområde.
• Først etter forhandlingen i Høyesterett, bestemte retten seg for å sende saken til EFTA-domstolen.

Staten tapte i Luxemburg 

Formelt er denne saken kun en tvist mellom private parter, men norske myndigheter har ikke ønsket seg EØS-rettslige skranker for myndighetsutøvelsen innen olje- og gassproduksjon. Staten har derfor meldt seg på i diskusjonen, og anfører at EØS-retten kun kommer til anvendelse på «territoriet» i klassisk, folkerettslig forstand. Altså på land, indre farvann og luftrommet over. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i.

Les: Staten fikk null gehør i EFTA-domstolen – norsk sokkel inkluderes i EØS-avtalen

En sentral bakgrunn er at EU-domstolen i sin tid kom til at EU-traktens bestemmelse om geografisk virkeområde inkluderer sokkelen. Men gjelder det samme for EØS-avtalen?

I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse, har Høyesterett bedt partene om å redegjøre for sine syn. I disse prosesskriftene fremkom det at norske myndigheter slett ikke har tenkt å gi seg uten kamp, tross tapet i Luxemburg. Staten mener det «foreligger gode og tungtveiende grunner til å fravike EFTA-domstolens forståelse», og fastholder at begrepet «territorium» skal forstås i den klassiske, folkerettslige betydningen.

«Saken reiser grunnleggende spørsmål om EØS-avtalen av stor betydning for staten og det norske samfunn. Det bes derfor om at saken avgjøres av Høyesterett i forsterket rett, enten i storkammer eller fullt plenum», skrev Ida Thue fra Regjeringsadvokaten i mars. Og den forespørselen har Høyesterett nå altså tatt stilling til.

Blir storkammer

Ettersom forhandlingene allerede er gjennomført – om enn for halvannet år siden – er det Høyesterett i avdeling som har kompetansen til å beslutte forsterket rett, ikke justitiarius alene, som ellers. Den avgjørelsen falt sist uke, og konklusjonen ble at saken skal behandles i forsterket rett. I en beslutning avsagt mandag, følger så justitiarius Torild M. Øie opp:

«Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet, som opptrer i saken i medhold av tvisteloven § 30-13, har i prosesskriv 25. mars 2026 varslet at den vil argumentere for at Høyesterett skal fravike EFTA-domstolens syn i den rådgivende uttalelsen på EØS-avtalens anvendelse på petroleumsaktivitet på kontinentalsokkelen. (...)

Avgjørelsen av om behandlingen i forsterket rett skal skje i storkammer eller plenum, tilligger justitiarius, jf. domstolloven 6 andre ledd tredje punktum. Det henviste spørsmålet skal behandles i storkammer.»

Dermed ligger det an til at Høyesterett for fjerde gang i 2026 skal settes med 11 i stedet for de vanlige 5 dommere. De andre sakene var to voldtektssaker i januar, Dartride-saken, som holdes denne uken, og klimasøksmål II, som kommer opp i august.

Ettersom det neppe er plass til ytterligere en storkammersak før klimasaken i august, vil det med andre ord fort ha gått nesten to år fra Høyesterett forhandlet denne saken før jul 2024, til dom omsider foreligger.

Avtalens ordlyd 

Et helt sentralt poeng i argumentasjonen fra norske myndigheter, er ordlyden i EØS-avtalen artikkel 126. Den lyder:

«Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i den nevnte traktat, og på Islands, Fyrstedømmet Lichtensteins, Kongeriket Norges territorium.»

I prosesskriftet til Høyesterett kommenterte Regjeringsadvokaten:

«Reglene om EØS-avtalens geografiske virkeområde i artikkel 126 er unike for EØS avtalen. De har ingen parallell i EU-traktatene. Slike regler omfattes derfor ikke av det EØS-rettslige homogenitetsprinsippet. At EU-domstolen i sin tolkning av EU-traktatenes virkeområde har lagt til grunn en forståelse av «territorium» som avviker fra den folkerettslige betydningen, har etter statens syn derfor ikke relevans for tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126.» 

EUs miljølkrav

Men hvorfor er det så viktig for staten å unngå at EØS-avtalen får gyldighet på sokkelen? Det spørsmålet er ikke helt besvart, men i kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse feiret i hvert fall miljøbevegelsen saken som en stor seier. Sentralt for dem er EUs klimakrav.

– Dette er en sak Bellona har jobbet for i over 15 år, skrev daglig leder i Bellona Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Et annet spørsmål som lurer i kulissen, er hva et slikt resultat vil si for konkurranseutsetting av sokkeltjenester på europeisk plan. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som er oppført som rettslig medhjelper i saken, mener det er for tidlig å si noe om hva de faktiske konsekvensene vil bli, dersom staten ikke skulle få medhold.

– Men Norges eiendomsrett til og selvråderett over ressursene på norsk sokkel blir uansett ikke berørt. Saken reiser først og fremst prinsipielle spørsmål om et standpunkt Norge har hatt i over 30 år. Det er viktig for staten å få dette belyst best mulig for Høyesterett, sa Sejersted til Rett24 før påske.

Saga Subsea, som er den opprinnelig saksøkte i saken, representeres av Thor Harald Eike fra Eurojuris, mens arbeidstakerne representeres av Edvard Bakke og Bjørn Inge Waage fra LO juridisk.