Regjeringen frykter ny tolluro

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er uvanlig stor. Ny tolluro vil kunne svekke veksten i Norge, frykter regjeringen.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte USAs president Donald Trump i april. Foto: Cornelius Poppe / NTB

«Handelskonflikter er den viktigste risikofaktoren for både norsk og internasjonal økonomi», skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett torsdag.

I april overrasket USAs president Donald Trump mange med å innføre toll på ti prosent og oppover på en rekke land og områder, inkludert Norge, EU og Kina.

Det skapte stor uro i markedene og mye usikkerhet i global økonomi. Selv om Trump har rullet tilbake eller utsatt noen av tollene, er det fortsatt uklart hva som vil skje med global handelspolitikk.

«Usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover er uvanlig stor. Omfanget av og tidspunktet for økte tollsatser er fremdeles uklart», skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Utfallsrommet er stort, fra brems til full fart, påpeker Finansdepartementet.

«I ytterste konsekvens kan flere land risikere stagflasjon, der økonomisk nedgang er kombinert med høy prisvekst. Motsatt kan økt stabilitet i internasjonal politikk gi høyere vekst enn lagt til grunn», skriver departementet.

Frykter for prisvekst og rente

Usikkerheten påvirker også sentralbankenes rentepolitikk, påpeker Finansdepartementet.

Norge har i det siste hatt høyere lønnsvekst enn mange andre land.

«Dersom prisveksten tiltar igjen, eller ikke kommer videre ned, kan renten måtte holdes oppe lenger enn lagt til grunn. Det kan i så fall svekke vekstutsiktene, særlig for byggenæringen», skriver Finansdepartementet.

«Dersom oppgangen i boligbyggingen forsinkes ytterligere, kan både veksten i økonomien og sysselsettingen påvirkes negativt.»

Uro kan dempe investeringer

Hvis tollsatsene øker igjen, vil det kunne øke prisveksten og dempe global vekst.

«Den store usikkerheten kan i seg selv virke negativt på den økonomiske utviklingen ved å bidra til utsatte beslutninger om investeringer og konsum, samt gjennom uro i finansmarkedene», skriver departementet.

USA inngikk nylig en handelsavtale med Storbritannia. Landet ble også enig med Kina om å redusere tollen, etter en kraftig eskalering mellom de to landene.

«Usikkerheten er likevel ikke borte», skriver regjeringen.

«Det er risiko for at verdensøkonomien kan rammes mer enn lagt til grunn i denne meldingen, og dermed også at veksten blir svakere i Norge», skriver Finansdepartementet.

«Finansiell uro kan også påvirke tilgangen på finansiering for norske banker, som henter store deler av sin gjeldsfinansiering i utlandet», skriver departementet.

Uro kan ramme Oljefondet

Øker uroen, kan det også ramme aksjer og rentepapirer og påvirke valutakurser.

Hvis Oljefondet faller mye i verdi, vil også regjeringen i Norge få mindre å rutte med over statsbudsjettet, påpeker regjeringen.

Oljefondet finansierer nå hver fjerde utgiftskrone på statsbudsjettet

Etter Trumps tollgrep falt Oljefondet på det meste til under 18.000 milliarder kroner, rundt 2.000 milliarder under toppnivået tidligere i år.

«Utslagene i fondsverdien gjennom våren viser at vi må være forberedt på å håndtere store og brå fall», skriver regjeringen.

«Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under tre prosent av fondskapitalen», skriver Finansdepartementet.

Økte spenninger

Departementet peker på at spenningsnivået internasjonalt er økende, og at stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet kan påvirke fondets
rammebetingelser.

«Tendenser til demokratisk forvitring, proteksjonisme, rivalisering mellom land og økonomisk frakopling vil kunne svekke veksten i verdensøkonomien, og derigjennom fondets avkastning og evnen til å finansiere offentlige utgifter», skriver regjeringen.

Det har vært mye debatt om hva oljepengene brukes til. I budsjettet påpeker regjeringen at det meste av pengebruken fra 2001 til 2024 har gått til å øke statens utgifter.

«Beregningene tilsier at om lag 2/3 av fondsmidlene som er faset inn til og med 2024 har blitt brukt på økte utgifter, mens 1/3 har blitt brukt på lavere skatter og avgifter», skriver regjeringen.