Regjeringen kan sikre mye mer energi med fjernvarme

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Innføring av norgespris vil bli katastrofal for bransjen om vi ikke kompenseres som kraftselskapene.

Dette er en kronikk

Fjernvarme brukes til å varme opp boligen din og til industrien. Bransjen utnytter spillvarme fra avfall som andre har skapt. Vi utnytter også energi fra overskuddsvarme, med varmepumper og andre løsninger, og frigjør derfor store mengder strøm til andre kritiske behov.

Fjernvarme er beredskapsmessig viktig, lokalt produsert og et alternativ til strøm.

Bransjen har som mål å raskt doble produksjonen til 15 TWh. Norge bruker nærmere 150 TWh i året, og fjernvarme er Norges enkleste, raskeste og billigste tiltak for å skaffe energi, men vi må få rammevilkår som gjør at bransjen overlever frem til 2030.

Frem til klimakvoter kommer på plass har vi en særnorsk avfallsforbrenningsavgift. Kostnaden er dobbelt så høy som i Sverige.

Norske selskaper utkonkurreres, og avfall som kunne skapt energi i Norge, vil gå til Sverige på lastebil.

Mange selskaper går med underskudd, og siden de fleste er offentlig eid, dekkes dette av skattebetalerne. Hvis dette fortsetter vil flere legge ned, og den første konkursen kom med Alta fjernvarme i desember.

Regjeringen samles 11.–13. mars til sin budsjettkonferanse.

Vi ber om at avfallsforbrenningsavgiften settes til det som tilsvarer svensk nivå.

I praksis er det en halvering, og beløper seg til noe over 300 millioner årlig. Det er en god investering, norske selskaper vil konkurrere på rimelige vilkår og vi vil sikre rask og rimelig energi som frigjør strøm.

Hafslund Celsio og partnere investerer nå 9,5 milliarder i karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Resten av bransjen kan gjøre det samme i årene som kommer – hvis regjeringen gir oss levelige rammevilkår. Alternativet for mange er konkurs.

Fjernvarme er regulert slik at prisen følger strømprisen. Strømstøtte er bra for forbrukerne, og staten har dekket ekstrautgiften for kraftselskapene, men ikke for fjernvarmeselskapene.

Så langt har strømstøtten kostet fjernvarmebransjen om lag tre milliarder.

Innføring av norgespris vil bli katastrofal for bransjen om vi ikke kompenseres som kraftselskapene. Vi er i god dialog om disse ordningene og har fått positive signaler om løsning fra regjeringen. Det er kritisk viktig.

Det er andre svært viktige rammebetingelser for bransjen. Vekting av fjernvarme i energimerkeforskriften er nok teknisk for de fleste, men avgjør om man får grønne byggelån. Det avgjør da om utbyggere velger fjernvarme, eller strøm som vi kommer til å mangle. Prisregulering, byggtekniske krav og Enova-avtale er også viktige forhold.

Fjernvarme er ukontroversielt og trenger ikke subsidier.

Det er ikke areal- eller beitekonflikter, det avlaster kraftnettet og reduserer behovet for nettutbygging, og frigjør strøm til andre kritiske behov.

Om kort tid vil vi lansere «Fjernvarmeløftet», et helhetlig forslag til våre politikere om en felles innsats for å produsere mye mer miljøvennlig energi. Hvis bransjen får levelige rammevilkår vil vi gjøre store, raske og billige skritt frem til 2030 for å sikre samfunnet mye ren og kortreist energi.