2 weeks ago
12
- Regjeringen foreslår å bruke 579 milliarder oljekroner i 2026, om lag fem milliarder mindre enn det ble lagt opp til i det vedtatte budsjettet før jul.
- Strømstøtte og Norgespris får 10 milliarder mer enn opprinnelig planlagt, til sammen 21,5 milliarder kroner.
- Økonomer mener budsjettet er nøytralt og ikke påvirker styringsrenten.
- Nå skal Ap-regjeringen og budsjettpartnerne Rødt, SV, MDG og Sp bli enige om budsjettet og pengebruken.
Tradisjonen tro legger regjeringen frem noen nøkkeltall noen timer før selve revidert nasjonalbudsjett blir offentliggjort.
Blant disse tallene er oljepengebruken, som har økt kraftig de senere årene og nå utgjør en betydelig andel av regjeringens årlige pengebruk.
Finansdepartementet legger nå opp til en oljepengebruk i 2026 på 579 milliarder kroner, som er noe lavere enn tidligere ventet.
I det endelige budsjettet som ble vedtatt før jul ble pengebruken oppgitt til 584 milliarder kroner, etter Ap-regjeringens budsjettforhandlinger med Sp, Rødt, MDG og SV.
I det opprinnelige budsjettforslaget fra oktober i fjor ble oljepengebruken anslått til 579,4 milliarder kroner.
– Budskapet er at denne regjeringen har som mål å drive trygg økonomisk styring for land og folk. Revidert budsjett er nøkternt, og vil ikke sette fart på økonomien. Det kan legge til rette for at prisstigningen kan komme ned, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Les også
Dette betyr rentehevingen for deg
Ti mrd. ekstra til strømstøtte
Regjeringen opplyser til VG at den øker bevilgningene til strømstøtte og Norgespris til 21,5 milliarder kroner. I det opprinnelige budsjettet fra oktober var dette anslått til 11,5 milliarder kroner.
– Det er mye vi sier nei til i dette reviderte budsjettet, men vi trygger folks hverdagsøkonomi, først og fremst ved å øke bevilgningene til strømstøtteordningene med ti milliarder kroner, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG.
Strømprisene har vært høyere enn ventet i år, og regjeringen brukte det meste av pengene som var satt av til Norgespris i årets tre første måneder.
– Ikke press på renten
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener at nivået i oljepengebruken ikke umiddelbart påvirker styringsrenten.
– Dette legger ikke press på renten, sier Hov til E24.
Regjeringen hevder selv at budsjettet vil virke ganske nøytralt på norsk økonomi.
Marius Gonsholt Hov Sjeføkonom i Handelsbanken.
– Det framstår som om de virkelig har prøvd å holde tilbake. Fordi modellberegningene til Finansdepartementet indikerer at dette har en ganske nøytral innvirkning på norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Den foreslåtte oljepengebruken utgjør 2,7 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året. Pengebruken ble anslått til 2,8 prosent av fondets verdi i det vedtatte budsjettet i fjor.
Norske regjeringer har et mål om at den årlige oljepengebruken over tid skal holdes under tre prosent av fondets verdi. Dette skal bevare verdien, ved at man bare bruker fondets forventede avkastning, og unngår å spise av selve fondet.
Kjersti Haugland Sjeføkonom i DNB Carnegie.
Mener budsjettet er nøytralt
Ifølge regjeringen øker bruken av oljepenger som andel av økonomiens størrelse (trend-BNP) med 0,9 prosentpoeng fra fjoråret.
Denne oppgangen omtales som budsjettimpulsen. Den brukes som et mål på hvor ekspansivt budsjettet er, altså hvor mye det påvirker den økonomiske aktiviteten.
Før jul ble dette tallet anslått til 0,6 prosentpoeng.
Regjeringen forklarer tallene med at budsjettbalansen for 2025 ble bedre enn anslått i høst.
«Budsjettopplegget for 2026 anslås å ha en nøytral effekt på norsk økonomi», skriver regjeringen.
Avgiftskutt på drivstoff
Etter at det reviderte budsjettet er presentert skal de fem budsjettpartnerne igjen sette seg ved forhandlingsbordet.
Flere av partiene har vært kritiske til at Senterpartiet brøt budsjettavtalen med å støtte et avgiftskutt på drivstoff. Dette kan påvirke partienes krav i budsjettforhandlingene.
Regjeringen legger også frem andre nøkkeltall tirsdag morgen.
Blant annet venter regjeringen lavere vekst i norsk økonomi enn den la til grunn i fjor, mens prisveksten ventes å bli høyere enn ventet i fjor. Anslagene på arbeidsledigheten er uendret fra i fjor.
Regjeringen tror aktiviteten i norsk økonomi vil holde seg oppe, men sier at konflikten i Midtøsten har bidratt til økt usikkerhet. Utsikter til høyere prisvekst og renter bidrar til å dempe vekstutsiktene, sier regjeringen.
Les også
Regjeringen venter langt høyere prisvekst i år
Advarte om fondsverdien
I forrige uke kom finansminister Jens Stoltenberg med en advarende finger om fremtiden for Oljefondet og pengebruken.
En lignende energikrise som i 1973 eller en finanskrise som i 2008 vil kunne sende markedene og verdien av Oljefondet nedover i lang tid, advarte Stoltenberg.
– Ved et tilsvarende tilbakeslag i internasjonale aksjemarkeder som på 70-tallet, så kan det ta mer enn 11 år før markedene er tilbake på samme nivå som før fallet, og enda lenger tid for Oljefondet, sa Stoltenberg til E24 i forrige uke.
Oljefondet har mer enn doblet seg i verdi siden 2019. Det gir politikerne stort rom for å bruke penger over statsbudsjettene. I forrige uke manet Stoltenberg til ansvarlig pengebruk.
– Vi må være forberedt på at det kan komme et stort fall, og at det kan ta mange år før fondsverdien er tilbake, sa han.
Oljefondets realutvikling i mrd. kroner hvis S&P 500-indeksen utvikler seg som under finanskrisen i 2008 eller oljekrisen i 1973, med dagens tilførsler. Den horisontale linjen viser antall år etter at realavkastningen begynte å falle. Foto: Macrobond / Finansdepartementet
Les også
English (US)