Riksrevisjonen: Myndighetene hadde ikke hovedansvar i Kielland-ulykken

27. mars 1980 skjedde Norges verste industriulykke.

Plattformen Alexander L. Kielland kantret i Nordsjøen, der 123 mennesker mistet livet.

Tragedien førte til store endringer i sikkerhetsrutiner og regelverk i oljeindustrien.

Du kan lese mer om ulykken under:

I juni bestemte Stortinget at Riksrevisjonen skulle avklare myndighetens ansvar for at ulykken kunne skje, samt myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.

I dag, 16. desember, la de fram undersøkelsen.

Dette er konklusjonen:

• Rapportene inneholder ikke ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje.
• Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken.
• Nye fakta viser at de berørte har mye helseplager og redusert livskvalitet.

Alvorlige funn i rapporter

Riksrevisjonen har tatt utgangspunkt i to rapporter fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Stavanger (UiS).

NKVTS sin rapport fant at overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken strever med dårligere livskvalitet og helse enn andre.

UiS sin rapport fant blant annet at:

– Riksrevisjonen ga de ansvarlige myndighetene sterk kritikk i 2021 og betegnet flere mangler som alvorlige. Vår nye gjennomgang viser at de to rapportene ikke inneholder vesentlig ny informasjon. Vi opprettholder derfor kritikken, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Rapporten til UiS konkluderer med at nasjonale interesser overskygget behovet for sannhet og rettferdighet.

– Riksrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som gjør at vi kan stille oss bak denne konklusjonen, sier han.

Krever 8 millioner kroner hver

Kielland-nettverket har i årevis kjempet for en kompensasjonsordning, uten hell. Men i juni vedtok Stortinget at overlevende og etterlatte etter ulykken skulle få kompensasjon.

De krever det samme som oljepionerene krever, nemlig 65 ganger grunnbeløpet, som er rundt 8 millioner kroner hver.

Det er bred enighet på Stortinget om at de skal få kompensasjon, men når de får den er ikke klart.

Styreleder i Kielland-nettverket Anders Helliksen har selv fått indikasjoner på at kompensasjonen kan komme snart.

– Vi kan få det allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai 2026, sier han.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) sier undersøkelsen bekrefter tidligere konklusjoner.

– Nå må denne saken sluttføres ved at regjeringen i løpet av våren legger fram en skikkelig ersattningsordning for de som er rammet og etterlatte etter Kielland-ulykken, sier Pollestad.

I undersøkelsen fra 2021 kritiserte Riksrevisjonen blant annet at:

• Myndighetene var kjent med flere svakheter i regelverket og kontrollen med flyttbare innretninger før ulykken skjedde, uten å gjennomføre tiltak.
• Sosialdepartementet ikke valgte å sørge for oppfølging av de etterlatte departementet ikke sørget for en tilstrekkelig oppfølging av de overlevende.
• Riksrevisjonen vurderer at de to nye rapportene ikke gir grunnlag for å endre denne kritikken.