Så mye ble «skattebomben» sukret

6 days ago 17

Regjeringens boligverdimodell ble kritisert for å dra inn for mye. Nå reduseres skatteinntektene.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap), her fra pressekonferansen der den nye innretningen på boligverdimodellen ble presentert, 27. februar.

Finansdepartementet anslår at justeringene av den omstridte boligverdimodellen vil redusere statens skatteinntekter med 280 millioner kroner.
Dette betyr at provenyet reduseres med over 1,2 milliarder kroner sammenlignet med anslaget fra januar.
32.000 flere får redusert skatt og 39.000 færre får høyere skatt etter at grenseverdien økes til 14 millioner kroner for hva som regnes som «dyr bolig» ved beregning av formuesskatt.

Finansdepartementet anslår nå at den nye innretningen på Skatteetatens omstridte boligverdimodell samlet vil redusere statens skatteinntekter med 280 millioner kroner.

Det bekrefter departementet overfor E24.

Les også

Spår dyrere fastrente: – Det er et vindu her

Gitt at boligverdimodellen før justeringen ville gi staten 973 millioner kroner i merinntekter, innebærer dette en reduksjon i anslått skatteproveny på over 1,2 milliarder kroner.

Reduksjon

Anslaget inkluderer tidligere annonserte økninger i bunnfradraget på 1,9 millioner kroner (3,8 millioner kroner for ektepar), samt den nylige økningen i innslagspunktet for hva som regnes som «dyr bolig» til 14 millioner kroner (se faktaboks).

Statssekretær Ellen Reitan (t.v.), her med finansminister Jens Stoltenberg under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett i mai, 2025.

– Oppdaterte anslag fra SSB fra januar i år viser at statens inntekter vil kunne bli 550 millioner kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet for 2026. Med regjeringens forslag om økt innslagspunkt fra 10 til 14 millioner kroner anslås provenyet samlet redusert med 280 millioner kroner, sier statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet til E24.

Hun legger til at beregningen omfatter alle formuesskatteendringene for 2026, inkludert de oppdaterte anslagene fra SSB.

Bakgrunn for «skattebomben»

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

Med endringene regjeringen nylig la frem, skal primærboliger inntil 14 millioner kroner verdsettes til 25 prosent av verdien, og 70 prosent for verdier over 14 millioner kroner.
Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.

Nytt er at boligeiere kan nå innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.

Usikkert

Finanspolitisk talsperson i SV, Marthe Hammer, har i et tilsvarende skriftlig spørsmål til finansministeren fått samme svar som E24.

Stoltenberg presiserer der at anslaget på 280 millioner kroner i provenyreduksjon, ikke er hensyntatt at en del flere boligeiere vil få nedsatt estimert markedsverdi, ved endring.

– Skattyter kan be om nytt skattekort ved nye forutsetninger om inntekt og formue eller ved
endringer i skatteregler (som satser eller beløpsgrenser). Den bokførte provenyvirkningen vil
avhenge av hvor mange skattytere som endrer skattekortet, skriver Stoltenberg.

Han legger til at departementet vil komme tilbake med anslag på bokført virkning i revidert nasjonalbudsjett.

Les også

«Skattebomben»: Boligtopper kritiske til Stoltenbergs løsning

Massiv regnefeil

I statsbudsjettet fremlagt høsten 2025 anslo Finansdepartementet at formuesskattinntektene ville øke med 435 millioner kroner basert på den nye modellen.

I forbindelse med utsendelse av skattekort for 2026, oppdaget flere med lav eller lite gjeld at de hadde fått boligverdiene betydelig oppjustert, med kraftig formuesskattøkning til følge.

I januar i år viste en ny gjennomgang at skatteinntektene ville øke med 973 millioner kroner, over en halv milliard kroner mer enn antatt.

Les også

E24-kommentar: Stoltenbergs knekkpunkt

– Skal ikke tjene

Finansminister Jens Stoltenberg lovet en ny innretning, men ble også kritisert av budsjettpartner Senterpartiet for ikke å handle raskt nok.

Stoltenberg sa også at staten ikke skulle tjene på den nye modellen. Dette gjentas av statssekretæren.

– Regjeringen har vært tydelig på at staten ikke skal tjene penger på omleggingen fra gammel til oppdatert verdsettingsmodell. Derfor hevet vi bunnfradraget i budsjettet for 2026, sier Reitan.

Les også

«Skattebombe» for fritidsboliger på vei: Frykter mange må selge

Flere får redusert skatt

Finansdepartementet har tidligere anslått at 71.000 skattebetalere påvirkes av økningen i terskelverdi for formuesverdsettelsen av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner (se faktaboks).

Som følge av dette anslås det at 459.000 personer får lavere skatt, og at 196.000 får økt skatt, som er den samlede virkningen av den nye boligverdimodellen og at bunnfradraget er økt, mot skattereduksjon for om lag 427.000 personer og skatteøkning for om lag 235.000 personer tidligere.

Det er dermed 32.000 flere som får redusert skatt og 39.000 færre som får høyere skatt ved at grenseverdien økes.