Sjeføkonom om revidert budsjett: – Veldig stor pengebruk

Oljepengebruken fortsetter å øke.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

542 milliarder kroner er det nye anslaget for oljepengebruken i 2025, viser nøkkeltallene for Støre-regjeringens reviderte statsbudsjettreviderte statsbudsjetten ny versjon av det opprinnelige statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. Den er nå anslått til 542 milliarder kroner i 2025.

– Det er veldig stor pengebruk, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Olsen sier at mye av beløpet er penger til Ukraina.

– Likevel, når du trekker fra det så er det et budsjettunderskudd på 11,7 prosent. Det er ganske stort, sier Olsen.

Regjeringen sier dette er det samme som ble vedtatt før jul, men sjeføkonomen peker på at det ble lagt på masse penger fra oktober da budsjettet ble lagt frem til det ble vedtatt før jul.

Ukraina-støtte

Det nye anslaget på 542 milliarder kroner er opp fra 460 milliarder i det opprinnelige budsjettet fra oktober, og høyere enn 430 milliarder kronerkronermålt i 2025-kroner. I løpende verdi var fjorårets oljepengebruk på 415 milliarder kroner, opplyser regjeringen i 2024.

Dagens anslag for i år tilsvarer 2,7 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året. Det er godt innenfor handlingsregelenhandlingsregelenhandlingsregelen sier at regjeringen over tid skal begrense den årlige oljepengebruken til under tre prosent av Oljefondets verdi for bruk av oljepenger, skriver Finansdepartementet.

Hvis man utelukker Ukraina-støtten ligger oljepengebruken på 492 milliarder, som er om lag det samme som i det 2025-budsjettet som ble vedtatt før jul, påpeker regjeringen.

Ukraina-støtten ble trappet kraftig opp tidligere i år. Norges støtte økte med 50 milliarder kroner til totalt 85 milliarder. Siden disse pengene brukes utenfor Norge, gir det ikke økt aktivitet i norsk økonomi og behov for høyere rente, har flere økonomer påpekt.

Ser man bort fra Ukraina-bevilgningen på 50 milliarder så er budsjettimpulsenbudsjettimpulsenEt mål på om budsjettet bidrar til høyere eller lavere fart i økonomien. Et positivt tall betyr at regjeringen gir mer gass. 1,3 prosent, ifølge Olsen.

– Det er historisk stort, men også her ligger det noe Ukraina-penger, så effekten inn i norsk økonomi blir litt lavere enn det igjen. Dette er ikke bare pengeoverføringer, men også våpensalg og lignende som har virkninger inn i norsk økonomi.

Man kunne diskutert om Ukraina-beløpet burde ha vært innenfor handlingsregelen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

– Du kunne ha tenkt deg å ha et nøytralt budsjett alt inkludert, men da måtte de ha strammet inn på andre ting. Det ville vært urimelig, for eksempel at man måtte ha betalt 50 milliarder kroner mer i skatt. Det er bedre å ta det direkte fra Oljefondet, sier Jullum.

Tror ikke på renteeffekt

Flere økonomer påpeker at pengebruken i utgangspunktet ikke endrer utsiktene for renten.

– Dette ser ut til å være helt nøytralt for Norges Bank. Det er et uttak på 2,7 prosent, medregnet både det som påvirker og ikke. Dette var Norges Bank godt kjent med, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Frank Jullum i Danske Bank mener hovedtallene var som ventet, og påpeker at budsjettimpulsen er lik som før jul.

– Dette skal ikke gi effekter for pengepolitikken, sier Jullum.

– Det er mer pengebruk, men mye skal ikke brukes i Norge. Det er Stortinget enig i, og vi økonomer kan være enig i at penger som ikke brukes i Norge ikke vil stimulere norsk økonomi.