Skal forske på Stoltenbergs skattelotteri: – Vil gi ganske troverdige svar

– Sverige har gått forbi oss på sysselsetting. Det er grunn nok i seg selv til å gjøre noe, sier direktør Simen Markussen i Frischsenteret til latter fra forsamlingen.

I forbindelse med en ny rapport fra Nordisk Ministerråd er en rekke forskere fra Sverige, Finland og Norge samlet for å diskutere politikkutvikling gjennom eksperimenter.

I rapporten bidrar Norge med sitt skatteeksperiment – også omtalt som skattelotteriet. Målet er å finne ut om mindre inntektsskatt kan stimulere til økt sysselsetting.

Kan øke sysselsettingen

1. januar startet rundt 100.000 nordmenn året med et nytt skattekort. De heldige «lotterivinnerne» er mellom 20 og 35 år gamle, og skal få lavere skatt på arbeidsinntekt de neste fem årene, gitt at de har inntekt under 647.500 kroner i året.

Frischsenteret har sammen med skattesenteret ved Universitetet i Oslo vært med på å utarbeide forsøksordningen, og skal forske på effekten. Finansdepartementet anslår at eksperimentet vil koste 500 millioner kroner per år, i form av reduserte skatteinntekter.

Forskningsdata til den summen er ikke dagligdags for de åtte forskerne ved Frischsenteret og Universitetet i Oslo som skal følge opp eksperimentet.

Men Markussen og Ragnhild Schreiner ved UiO tror det kan betale seg.

De anslår at effekten kan bli en sysselsettingsøkning på 0,8 prosentpoeng – som kanskje ikke høres veldig imponerende ut.

– Men hvis vi tenker på at regjeringens mål er å øke sysselsettingen med to prosentpoeng, så er det jo nesten halvparten. Da høres det ikke så lite ut, sier Markussen.

Han påpeker at effektene av grepet er kompliserte, og trolig vil variere fra gruppe til gruppe. For dem som tjener minst, er andelen som jobber deltid stor – og de får størst effekt av skattekuttet.

– Disse tenker vi vil jobbe litt mer. Så har vi de som tjener fra rundt 345.000 til 650.000 kroner, de forventer vi at vil jobbe litt mindre – det er på en måte en bivirkning. Så trenger vi å lære om hvor sterke disse virkningene og bivirkningene er.

Selv om hypotesen er at skattegrepet skal få den tiltenkte effekten – at folk som i dag ikke jobber eller jobber lite, vil jobbe mer – så er det ikke sikkert det slår til.

– Det verst tenkelige utfallet er at ikke en kjeft flere kommer i jobb, men de som tjener mer og får mindre fradrag, jobber mindre. Da legges dette sikkert dødt, da, sier Markussen.

Schreiner påpeker at lavere inntektsskatt likevel vil ha en velferdseffekt, selv om det i et slikt scenario ikke nødvendigvis er det politikerne ønsker seg.

– De som har fått litt mindre skatt, har jo fått litt mer penger. Og de som dermed har valgt å jobbe mindre, det er jo bra for dem.

Et annet scenario er at de med størst kutt, jobber mer, mens de som ikke får like stort kutt, jobber mindre:

– Da kan man jo kanskje konkludere med at ja, vi bør ha dette her, men kanskje fjerne utfasingen slik at alle skal få lavere inntektsskatt.

Håper på flere forsøk

Det finnes allerede mye forskning på effekten av inntektsskatt, men resultatene spriker. Schreiner påpeker at eksperimenter som dette ikke har vært gjort før.

– Slike forsøk vil gi ganske troverdige svar. Tidligere har man forsøkt å beregne effekter av skattereformer på arbeidstilbudet, og så forsøkt å finne egnede kontrollgrupper. Da kan det være vanskelig å få troverdige svar, hvis man har brukt forskjellige reformer og funnet ganske forskjellige effekter, sier hun.

Økonom og forsker Ragnhild Schreiner ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

I tillegg til å se på effekten på arbeid blant dem som får skattekuttet, sammenlignet med dem som ikke får det, kommer forskerne til å sende ut spørreundersøkelser. Gjennom dem vil de blant annet samle data om hva deltagerne har forstått om skatteendringen, og om hvorvidt skattemoralen og tilliten til myndighetene har endret seg som følge av forsøket.

Forskerne tror eksperimentet kan bane vei for flere lignende prosjekter for å finne bedre svar på virkningene av politikk.

– Både samfunnsøkonomer og andre har jo lenge snakket om at vi bør gjøre flere forsøk. Dette er et ganske storslått eksempel på det, sier Markussen.

– Det er jo et håp om at dette forsøket kan bidra til at vi blir mer villige til å tenke i retning av å teste ut en del politikk før den innføres for fullt – selv om det ikke gjelder på alle områder, sier Schreiner.