Skal vi ikke eie noe som helst lenger?

Sonys avgjørelse om å kutte fysisk format er større enn du tror.

Det er nesten surrealistisk. Etter nøyaktig 50 år med fysiske spill på markedet – fra kassetter i 1976 til disketter, CD-er og Blu-ray-plater i 2006 – kan det nå være kroken på døren for formatet.

Onsdag 1. juli annonserte Sony at produksjonen av fysiske PlayStation-spill skal avvikles etter januar 2028. Det betyr at PlayStation 6, Sonys neste storkonsoll, etter alle solemerker blir heldigital. Det er sannsynlig at hovedkonkurrenten Xbox også vil kutte diskleseren når den tid kommer.

Sjokkmeldingen kom ironisk nok samtidig som Sony annonserte at de planlegger å stenge nettbutikkene til PlayStation 3- og PlayStation Vita-konsollene, noe som gjør det umulig å kjøpe spill via nett i fremtiden for de to plattformene. Muligheten til å laste ned spill du allerede har kjøpt kan du imidlertid glede deg over «i overskuelig fremtid».

Nyheten om enden på fysiske titler er lei nok for nostalgikerne som fortsatt koser seg med å holde hele verdener i hendene. Enda verre er likevel hverdagen som venter forbrukerne, ikke bare i konsollmarkedet, men også i alle former for medier fremover.

Mange lever allerede heldigitale liv. På PC og Mac er den innebygde diskleseren for lengst en saga blott. Spør du om fysiske formater på mobil, blir du med rette ledd ut av solsystemet. Her er det koder, strømming og nedlastinger – ikke plater eller kassetter – som gjelder.

Det er slett ikke uvanlig å eie hundrevis, om ikke tusenvis, av spill gjennom diverse digitale plattformer som Steam, Epic Games Store eller GOG (Good Old Games). På det meste abonnerte 34 millioner mennesker på Microsoft-tjenesten Xbox Game Pass, hvor du ikke kjøper, men abonnerer på et vekslende digitalt spillbibliotek à la Netflix.

Med andre ord er mange av oss for det meste vant med å både kjøpe og abonnere på spill digitalt, noe Sonys seniordirektør for innholdskommunikasjon, Sid Shuman, vil du skal vite. Det var for så vidt bare et tidsspørsmål før spill sluttet seg til filmer, TV-serier, musikk og bøker som et stadig mer digitalt medium.

Det er imidlertid en forskjell på at en plattform som Windows PC utelukkende tilbyr digitale spillkoder, og at PlayStation gjør det. PC-landskapet er nemlig ikke et lukket økosystem. På PC har vi flere digitale butikker å velge mellom, enten det er storaktører som ovennevnte Steam, eller tredjepartsbutikker som ofte selger spillkoder på store tilbud. Vi kan velge og vrake hvis vi ikke er fornøyd med tilbyder A, og heller sjekke om tilbyder B, C eller D stiller bedre.

Det er likevel et faktum at de aller fleste digitale spillbutikker benytter seg av kopibeskyttelsessystemer, såkalt DRMDRMDRM tvinger deg til å, innenfor visse tidsrammer, være koblet til internett slik at systemet kan sjekke om du kjører en legitim versjon av spillet. Hvis du ikke får verifisert spillet ditt, får du ikke spille.. Samtidig opererer de fleste leverandørene i en svært guffen sone med tanke på eierskap. For det meste kjøper vi nemlig bare en lisens til produktet; en lisens som i praksis kan fjernes fra butikken eller tilbaketrekkes av leverandøren når som helst.

Det er ikke bare teori. Eksemplene er mange, og listen øker. Kanskje verst er Sonys nylige tilbaketrekning av over 500 filmer utgitt av distributøren StudioCanal på PlayStation Store. Ikke bare ble titlene slettet fra butikken, men filmer du har kjøpt og betalt for fjernes til og med fra biblioteket ditt fra september 2026. Det er potensielt titusenvis av kroner som fordufter.

Med andre ord: du kjøper ikke en film til eget eie – du kjøper en lisens du låner frem til avtalene mellom storselskapene utløper. Det samme ville vært utenkelig med et fysisk eksemplar du eier og kjører lokalt på din egen Blu-ray-spiller.

Fysiske spill har riktignok mistet mye av glansen de siste 15 årene. I fysiske spillmediers gullalder på 1990- og 2000-tallet kunne du regne med å finne både nyttige bruksmanualer og annet lesestoff sammen med CD-en i boksen du tok med deg hjem. Å kjenne på noe fysisk i hendene var rett og slett en opplevelse i seg selv.

Men så en dag forsvant brukermanualene fra boksene. Med PlayStation 3-generasjonen betydde det heller ikke like mye at du eide en fysisk Blu-ray-plate, for oppdateringer som forbedret spillene måtte uansett lastes ned via nett. Den gangen fantes i det minste hele basisversjonen av spillet på disken. I dag kan du regne med å kjøpe et spill fysisk og likevel bli tvunget til å laste ned en mengde data fra utgivers servere før du får startet moroa. Hvis utgiver stenger serverne, har du store problemer selv med den fysiske platen stående i konsollen.

Verre blir det. Grand Theft Auto VI, kanskje tidenes mest etterlengtede spill, kommer til å selge fysiske bokser uten disk, men med en nedlastingskode på papir. For et spill som er ventet å bli like populært som Bibelen i Vatikanet (og som allerede kan ha solgt for over en milliard dollar bare under forhåndssalget), blir det ikke mer absurd.

Det følger at utfasingen av fysiske titler ikke gjøres på grunn av distribusjonskostnadene. Det siste tiåret har vist at selv når hele produksjons- og distribusjonsfasen fjernes, blir ikke spillene noe billigere for forbrukeren. Fortjenesten går alltid til selskapene.

I 2013 sjarmerte PlayStation en hel spillverden i senk med videoen «Official PlayStation Used Game Instructional Video». Sony-sjefene Shuhei Yoshida og Adam Boyes viste hvordan du kunne låne en venn et spill bare ved å fysisk gi det bort.

Det var et herlig frekt svar på at Microsofts Xbox One skulle knytte spillet til brukerkontoen det ble registrert til, slik at deling og gjensalg av spill ble umulig. Poetene vil ha det til at PlayStation vant konsollgenerasjonen allerede før den hadde begynt på grunn av denne videoen.

Kontrasten til 2026 er enorm, og følgene av tapet av fysiske medier likeså. I realiteten betyr den heldigitale konsollen slutten på priskonkurranse i markedet mellom tredjepartsdistributører som Elkjøp, Power, Komplett og Platekompaniet i Norge. Det betyr at du ikke kan låne eller gi bort spill til en venn eller et familiemedlem. At det ikke blir noe gjenbruksmarked for fremtidige spill. Og viktig: at du nå, for alvor, blir fullstendig avhengig av storselskapenes lisensavtaler og serverdrift for å kunne bruke det du har betalt for.

Du skal eie så lite som mulig, og tegnene er allerede mange på at selskapene helst ønsker at du skal betale dem en månedlig pris for å abonnere på titler fremfor å bare betale én gang for én lisens. I dag har du ikke engang ordentlig angrerett på kjøp av digitale spill – den bortfaller sekundet nedlastingen av produktet begynner, noe butikkene krever at du samtykker til i kjøpsprosessen. Det er det få som får med seg, og enda færre som skjønner alvoret i.

Nettopp derfor sverger mange PC-spillere til Steam – en plattform som lar deg refundere et kjøp så lenge du har spilt i mindre enn to timer de første to ukene etter betaling – og GOG. Sistnevnte er den eneste store digitale butikken som faktisk lar deg eie spillene du kjøper, og som fungerer uavhengig av utgivernes servere.

Uten ordentlig og omfattende ny forbrukerlovgivning for digitalt eierskap er det sannsynlig at fremtiden ser så mørk ut som mange vil ha det til.

Selvfølgelig kunne Sony valgt å la deg låne bort en digital kopi av spillet ditt til en venn. De kunne også i teorien latt deg selge din lisens videre på et digitalt bruktmarked, og invitert andre butikker inn i sitt økosystem. De kunne også krevd at spillene som ble kjøpt gjennom butikken deres faktisk var som fysisk eierskap å regne, slik at verken internett, lisenser eller tredjepartsservere noen gang ble et problem.

Men det ville de ikke automatisk tjent penger på. Ei heller ville det gitt Sony ytterligere makt over markedet og lommeboken din. Og Sony har selv vært med på å presse frem den digitale utviklingen ved å selge PlayStation 5-konsoller helt uten diskdrev.

Sony er naturligvis ikke alene om å svekke forbrukernes rettigheter og muligheter. Konsollprodusent Nintendo og utgivere som EA og Ubisoft har for lengst praktisert lignende regler med tanke på digitalt «eierskap». Som en av de aller største i klassen er det imidlertid fullt alvor når Sony bestemmer seg for noe så stort som å avvikle salget av fysiske spill.

Dette er ekstra tunge nyheter for forbrukerne i en bransje hvor prisene på konsoller og PC-deler for lengst har skutt i været grunnet KI-industriens umettelige behov for minne-, lagrings-, prosessor- og grafikkomponenter.

Et gammelt piratordtak på internett sier at «if buying isn’t owning, then piracy isn’t stealing» (hvis kjøp ikke er eierskap, er ikke piratvirksomhet stjeling).

Det argumentet føles rimeligere for hver dag som går.