Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 29.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Faiza ble i mars i år tilbudt vikarstilling som lærer i en mindre vestlandskommune. Hun skulle begynne fra 1. april og leverte allerede 18. februar søknad til UDI om godkjenning som faglært arbeidstaker med godkjent lærerutdanning, med alle krav oppfylt. Skoleåret er nå slutt og Faiza har fortsatt til gode å få godkjenningen hun trenger for å gå inn i lærerstillingen. Hun har ikke fått svar på hvorfor prosessene drøyer. Hun har purret. Rektoren på skolen har ringt til UDI. Tiden går og skolen får ikke tilført sårt tiltrengt faglært arbeidskraft.

Dette er UDIs behandling av en arbeidstaker som har vært i Norge i fire år, med godkjent utdanning, som snakker språket godt og som inderlig ønsker å jobbe med det hun er utdannet som. I Norge trenger vi at folk kan bidra aktivt i arbeidslivet med den kompetansen man har, samtidig som man selv tjener til livsoppholdet og ikke trenger å være avhengig av støtte fra NAV.

Selv om det er Faiza som bærer børen i denne saken, er dette og krevende for arbeidsgiver. Dersom det skal medføre måneder med ekstra arbeid, uten å komme i mål på arbeidsplassen, kan det hende at man tenker seg om en ekstra gang ved annen anledning, dersom det skal være så vanskelig å gjøre det som er rett, nemlig å tilby jobben til den som er best kvalifisert. Om en vet at systemet er så dårlig rigget for arbeidstakere med annen nasjonalitet, risikerer vi at arbeidsgiver hopper bukk over den reelt beste kandidaten, fordi man da sparer seg for mye ekstraarbeid. Arbeidsgiver vil kunne sitte igjen med dårlig samvittighet, fordi de må sende varsel om avslutning av arbeidsforhold, og gå til formell oppsigelse fordi personalet ikke kan møte opp som avtalt. Inntrykket som blir skapt er at UDI, med sin saksbehandlingstid og manglende informasjon, stikker kjepper i hjulene for motiverte arbeidssøkere.

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2873, om saksbehandlingstid for søknader om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid, og til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Det fremgår av begrunnelsen at spørsmålet ditt har utgangspunkt i en konkret sak. Som representanten nok kjenner til, kan jeg ikke gripe inn i enkeltsaker, med mindre saken gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven.

Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, har satt utlendingsforvaltningen under et stort press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.

UDI mottar et stort antall søknader om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. De siste årene har det blitt avdekket økende bruk av falske dokumenter i søknader om oppholdstillatelse som faglært. UDI har derfor behov for å undersøke utdanningsdokumenter nærmere for å få bekreftet at de er ekte. Dette arbeidet kan være tidkrevende.

UDI har samtidig gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har redusert antallet restanser i flere porteføljer. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass flere digitaliserte og automatiserte løsninger, som på sikt vil gi gevinster.

Jeg har forståelse for at lang ventetid i denne typen saker kan skape utfordringer for dem det gjelder. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene og prioriteringene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen vi har med UDI.