Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 27.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Vil justisministeren og regjeringen jobbe for å få ned restansene av saker som ligger hos påtalejuristene i Norge, i så fall hvordan og hvor mye ressurser vil det være behov for?

Begrunnelse

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 sier bl.a. at enhver har rett til å få avgjort en sak om straff eller borgerlige rettigheter innen rimelig tid. Også etter den norske grunnloven §95 har enhver rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig domstol «innen rimelig tid»
Sannsynligvis ligger ca. 20 000 ferdig etterforskede saker og venter på påtaleavgjørelse. I dag har hver jurist i snitt 300–340 saker. Dette tyder på et betydelig strukturelt underbemanningsproblem.
I statsbudsjettet for 2026 ble ikke påtalemyndigheten i politiet styrket nok til å gi noen reell økning i antall påtalejurister. Tvert imot blir den lille økningen i praksis spist opp av lønns- og prisvekst, og det er en reell risiko for nedgang eller stillstand i bemanningen.
Gapet mellom bevilgning og behov fører til økte restanser, flere henleggelser og lengre saksbehandlingstid. Denne situasjonen er en kapasitetskrise i påtaleleddet som kan medføre mindre tillit i befolkningen til hele rettssystemet.
Siden denne situasjonen har vart over lengre tid, har det fått bygget seg opp en betydelig restanse av saker som vil kreve ekstra ressurser over tid å få ned.

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen har over tid jobbet for å få ned restanser i politiet og holde saksbehandlingstiden på et akseptabelt nivå. Dette har vi gjort blant annet gjennom de siste års økte bevilgninger til politiet og påtalemyndigheten.
Siden påtalemyndigheten i politiet fikk sitt eget kapittel i budsjettet fra 2023, er budsjettet økt med 308 mill. kroner. Dette inkluderer midler til å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk og arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon. Fra 2023 til 2026 har antall påtaleårsverk i politiet økt fra 987 til 1105, en økning på 118 årsverk.
I politiets årsrapport for 2025, som snart publiseres, fremgår det at det fattes omtrent det samme antall påtaleavgjørelser som nye anmeldelser. Likevel er det en økning av restanser av de eldste sakene. Saksbehandlingstiden er lavere enn den var i perioden 2019-2024, men det er for 2025 en økning sammenlignet med 2024.
Dette er utfordringer regjeringen tar på alvor. Samtidig erkjenner vi at svaret ikke kun er økte bevilgninger. Vi må også se på hvordan politiet og påtalemyndigheten kan få mer ut av de tildelte ressursene. Det er i de siste års budsjett og i styringslinjen, gitt klare føringer fra regjeringen om et styrket samarbeidet mellom politiet og Den høyre påtalemyndighet slik at årsaker til manglende resultatoppnåelse kan avdekkes og målrettede tiltak settes inn.
Politidirektoratet og Riksadvokaten påpeker at det er store variasjoner i restanser og saksbehandlingstiden mellom politidistriktene. De viser for eksempel til at politidistriktene Oslo og Øst har de laveste restansene. Begge distrikter har over tid jobbet aktivt med god porteføljestyring. Det vises også til distrikter der situasjonen er bekymringsfull, og der Politidirektoratet tar initiativ til særskilt oppfølging.
Ved utgangen av 2025 var det på straffesaksfeltet 250 flere årsverk enn ved inngangen til året. Likevel er det utfordringer med forholdsvis høy turnover og med å rekruttere og beholde erfarne etterforskere og påtalejurister. Politidirektoratet har gitt utvalgte distrikter i oppdrag å kartlegge årsaker til turnover for etterforskere og påtalejurister, samt foreslå kompenserende tiltak. Politidirektoratet vil iverksette tiltak basert på resultatet av kartleggingen.
Jeg vil følge utviklingen på straffesaksfeltet nøye, og har forventinger til det styrkede samarbeidet mellom politiet og Den høyere påtalemyndighet for å få bedre måloppnåelse innenfor de tildelte budsjettrammer.