Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 27.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

Totalforsvaret skal sikre at hele samfunnet fungerer i krise og krig, men dagens beredskapsplaner tar i liten grad høyde for at mange nøkkelpersoner har omsorgsansvar. I et likestilt samfunn er det vanlig at begge foreldre har beredskapspliktige roller, for eksempel i Forsvaret, politiet eller helsesektoren. Vi kan heller ikke ta det for gitt at alle foreldre med beredskapsansvar har utvidet familie som er tilgjengelig for å ta over omsorg for barn. Det finnes i dag ingen nasjonale retningslinjer for hvordan slike situasjoner skal håndteres, noe som kan føre til svikt i både forsvarsevne og omsorg for barn.
Koronapandemien viste hvor raskt behovet kan oppstå, og Riksrevisjonen har slått fast at sivilsamfunnet fortsatt ikke er godt nok forberedt. Erfaringene fra Ukraina minner oss om at totalforsvar ikke er teori, men praktisk nødvendighet. Skal vi lykkes, må vi planlegge for det samfunnet vi faktisk har – med små familier, likestilt arbeidsliv og nøkkelpersonell som også er foreldre. Det krever klare prioriteringer, realistiske øvelser og ordninger som gir trygghet for barna og forutsigbarhet for de som skal bidra.

Astri Aas-Hansen: Regjeringen er opptatt av tiltak som sørger for at samfunnets samlede ressurser utnyttes effektivt i sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det understrekes både i Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen.

Stortingets vedtak om et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven som gir rammene for bruk av sivil arbeidskraftberedskap når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare, er et viktig tiltak i regjeringens politikk. I en slik situasjon vil det oppstå konkurranse om arbeidskraften, særlig fordi det må legges til grunn at en del personell vil bli mobilisert til Forsvaret. Det vil da være behov for prioriteringer mellom og innenfor ulike sektorer.

Arbeidet med oppfølging av sivil arbeidskraftberedskap pågår og i oppfølgingen vil rammene som gis i sivilbeskyttelsesloven konkretiseres, og det vil utarbeides kriterier som skal legges til grunn for å prioritere mellom og innenfor sektorer. Det er en rekke elementer og problemstillinger som må ivaretas og balanseres, herunder hva som er realistiske rammer i dagens samfunnsstruktur, og det er viktig å bygge på kunnskapen som er i fagmyndighetene våre. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet er sentrale i arbeidet. Regjeringen er også opptatt av å involvere partene i arbeidslivet tett i dette arbeidet slik at vi kan utarbeide robuste ordninger.