Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 29.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Når politiet evaluerer sine egne alvorlige aksjoner, gjennomføres evalueringene i dag av politiet selv, ofte ledet av Politihøgskolen, som er en del av politiet. I en sak i Stavanger Aftenblad etterlyser flere eksperter på gransking en uavhengig ordning, og peker på at uavhengighet er viktig for troverdigheten til og tilliten til slike evalueringer.

På andre samfunnsområder finnes uavhengige undersøkelsesmyndigheter som Statens havarikommisjon og Havindustritilsynet, der uavhengighet fremheves som avgjørende for tilliten til funnene. Spesialenheten for politisaker understreker selv at den ikke er et granskingsorgan for politiet, og vurderer kun mulige straffbare forhold. Politiarbeid som ikke er straffbart, men som kan ha læringspunkter, blir dermed i praksis vurdert av politiet selv.

Astri Aas-Hansen: Det er avgjørende med oppfølging og identifisering av læringspunkter etter alvorlige hendelser, primært for å sikre læring i politiet og nødvendig forbedring, men også for å sikre nødvendig åpenhet og tillit i befolkningen til myndighetenes arbeid med å ivareta sikkerheten.
Politidirektoratet (POD) har i kraft av sitt ansvar for styring, faglig ledelse og oppfølging og utvikling av etaten, ansvaret for utforming og ressurssetting av evalueringer. Hovedinstruksen til POD stiller krav om at direktoratet og øvrige enheter i politiet skal gjennomføre evalueringer for å følge opp måloppnåelse, ressursbruk, samt omfang og kvalitet i virksomhetens leveranser. Kravet til systematisk evaluering av håndteringen av krevende hendelser inngår også i politiets beredskapsplanverk.

Det er flere måter å evaluere og lære på. Dette må tilpasses den konkrete hendelse og læringspunktene som skal trekkes fra den. For noen hendelser har POD besluttet å nedsette evalueringsutvalg hvor personer utenfor politiet både har ledet og vært deltakere i utvalgene. For svært alvorlige hendelser vil det også være aktuelt med politisk nedsatte utvalg, som både kan være ekspertutvalg oppnevnt av departementet eller offentlige utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd. Dette må vurderes konkret knyttet til den enkelte hendelse.
I tillegg til evalueringer er politiet også gjenstand for uavhengige etterforskninger utført av Spesialenheten for politisaker, som er et uavhengig organ og ikke er del av politiet. Spesialenheten etterforsker samtlige hendelser hvor liv er gått tapt eller alvorlig skade påført som følge av tjenestehandlinger av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Slike saker etterforskes uavhengig av mistanke om straffbare forhold. Spesialenheten etterforsker også saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten.
I tillegg til oppfølging av uønskede hendelser blir politiets straffesaksbehandling kontrollert av Den høyere påtalemyndighet. Riksadvokaten og statsadvokatene angir kvalitetskrav og kontrollerer at disse kravene blir etterlevd gjennom politiets straffesaksbehandling. Dette inkluderer tilsyn og kvalitetskontroller av politiets etterforsking og påtaleavgjørelser, og det kan inkludere nasjonale kvalitetsundersøkelser av politiets etterforskning på bestemte områder.

Jeg vil også nevne at det er etablert et uavhengig varslingsombud for politiet, hvor arbeidstakere i politiet kan varsle om uønskede hendelser. Gjennom undersøkelsene skal ombudet avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og komme med anbefalinger til arbeidsgiver for videre oppfølging.
Av hensyn til kvalitet og effektivitet er jeg opptatt av å bygge på og videreutvikle eksisterende ordninger som nevnt, fremfor å opprette nye ordninger.