3 days ago
4
Dokument nr. 15:2736 (2025-2026)
Innlevert: 13.05.2026
Sendt: 15.05.2026
Besvart: 20.05.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Julie E. Stuestøl (MDG): Kan statsråden spesifisere hvor mange millioner kroner ekstra politiet må bruke på individuell behandling av asylsaker som følger av at kollektiv beskyttelse for Ukrainere er fjernet, og hvor stor andel av de ekstra 105 millionene til politiet som er beregnet til behandling av asylsaker?
Begrunnelse
Regjeringen anerkjenner i fremleggelsen av RNB at deres fjerning av kollektiv beskyttelse for ukrainere medfører økt ressursbruk for politiet. Fjerning av kollektiv beskyttelse er altså ikke bare uheldig fordi Ukraina som helhet fortsatt er utrygt, men også fordi det legger beslag på viktige ressurser og midler til politiet når alle asylsøknader fra ukrainere må behandles individuelt.
Politiets ekstra ressurspådrag knyttet til behandling av asylsaker skal ifølge beskrivelsen i RNB dekkes gjennom deler av den økte bevilgningen på 105 mill. kroner til politiet på kapittel 440, som også skal møte politiets økte ressursbehov knyttet til en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Som regjeringen selv også skriver, legger den sikkerhetspolitiske situasjonen press på alle områder i politiet. Økt trussel fra kriminelle nettverk påvirker samtidig alle politidistrikter, og Oslo politidistrikt får i tillegg økt arbeidsmengde som følge av hovedstadsoppdraget. Det er derfor viktig at politiets knappe ressurser benyttes klokt.
Svar
Astri Aas-Hansen: Jeg vil innledningsvis presisere at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ikke er fjernet, men at Kongen i statsråd 27. mars vedtok en regelendring som innebærer at ordningen ikke lenger omfatter menn i alderen 18 til 60 år (med enkelte unntak). Regjeringen har også tidligere strammet inn ordningen med kollektiv beskyttelse, for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring. Erfaringen fra tidligere innstramminger er at ankomsttallene har gått ned og at den samlede ressursbruken dermed blir redusert, selv om utlendingsforvaltningen må behandle noen flere asylsøknader etter ordinære regler. Erfaring tilsier også at mange asylsøknader blir trukket eller henlagt når personkretsen for å få kollektiv beskyttelse innsnevres.
Utlendingsforvaltningens ankomstprognoser fra mars 2026 viser at Norge kan forvente omtrent 14 900 asylsøkere (9 600 under kollektiv beskyttelse og 5 300 etter ordinært regelverk) til Norge i 2026. Dette er 600 flere søkere om kollektiv beskyttelse og 300 flere søkere etter ordinært regelverk enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Av søkerne etter ordinært regelverk er det anslått at 1 800 vil være ukrainere, 800 flere enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Det knytter seg stor usikkerhet til prognosene.
Det er bevilget 17 mill. kroner til håndtering av ankomster fra Ukraina i 2026 over politiets kap. 440, post 01, jf. Prop. 1 S (2025-2026). I tillegg foretas det interne omdisponeringer i politiet for å sikre tilstrekkelig registreringskapasitet i tråd med føringene fra Prop. 1 S (2025-2026). Av den foreslåtte bevilgningen på 105 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett er det anslått at om lag 15 mill. kroner vil gå til håndtering av ankomster fra Ukraina.
English (US)