22 hours ago
2
Astri Aas-Hansen: Jeg deler representantens syn på om at klareringsprosessen må bidra til å trygge nasjonen og at nasjonens sikkerhet må veie tungt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon trenger vi de rette virkemidlene for å håndtere risikoen for innsidere.
Det er avgjørende at sakene behandles rettidig og i samsvar med regelverket. Det innebærer at hver klareringssak avgjøres med grunnlag i en konkret og individuell helhetsvurdering. I tillegg er likebehandling nødvendig for å bidra til at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas, og for at samfunnet skal kunne ha tillit til klareringsinstituttet. Sikkerhetsloven regulerer at i vurderingen av avgjørelse om klarering skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Klareringsmyndigheten skal se til at klareringssaken er så godt opplyst som mulig. Den som har vært vurdert har rett på å vite resultatet av vurderingen iht. sikkerhetsloven § 8-13, den har rett til innsyn etter gitte vilkår gitt i § 8-14 og § 8-17 regulerer hvordan klage på avgjørelse om klarering kan påklages.
Regjeringen varslet i Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen at den vil iverksette et arbeid for å modernisere klareringsinstituttet til et system rustet for fremtiden. Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Forsvarsdepartementet sendte den 10.12.2025 et brev til Sivil Klareringsmyndighet, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som orienterte virksomhetene om at det skal etableres en felles sivil-militær klareringsmyndighet, forutsatt Stortingets samtykke til justering av sikkerhetsloven § 8-16. Den nye myndigheten vil bestå av hele Sivil klareringsmyndighet, klareringssakene til Forsvarets sikkerhetsavdeling og enkelte brukernære oppgaver innen klarering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Virksomheten vil være et direktorat som bygger på Sivil klareringsmyndighet og vil være direkte underlagt JD. Direktoratet blir det sentrale fagmiljøet for klareringer etter sikkerhetsloven og en avgjørende tjenesteleverandør til totalforsvaret. Ved å samle de to største klareringsmyndighetene i Norge, vil vi få en mer hensiktsmessig organisering av oppgaver og ansvar som legger til rette for ytterligere effektivisering og modernisering av klareringsinstituttet, gjennom blant annet digitalisering og regelverksutvikling. Det skal også arbeides med flere tiltak, bla. digitalisering av klareringsprosessen og regelverksutvikling.
Noen tiltak er allerede iverksatt. Sivil klareringsmyndighet gir i flere saker enn tidligere klarering på vilkår, etter sikkerhetsloven § 8-6. Det kan for eksempel innebære at klarering gis for en konkret stilling.
Arbeidet med å endre sikkerhetsloven for å styrke hjemmelsgrunnlaget for å behandle opplysninger i saker hvor personer bare skal ha autorisasjon for BEGRENSET, er i sluttfasen. Saken har vært på alminnelig høring, og lovforslaget er til behandling i justiskomiteen.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte denne våren på alminnelig høring forslag om å endre sikkerhetsloven § 8-4 med formål å tydeliggjøre kvavene til individuelle vurderinger i klareringssaker. Høringsuttalelse er til vurdering i departementet.
Dette, sammen med arbeidet med å modernisere klareringsinstituttet, skal til sammen bidra til at klareringsprosessen bidrar til nasjonal sikkerhet, samtidig som vi ivaretar rettsikkerheten til den enkelte.
English (US)