Dokument nr. 15:622 (2025-2026)
Innlevert: 26.11.2025
Sendt: 26.11.2025
Besvart: 05.12.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Stian Storbukås (FrP)

Spørsmål

Stian Storbukås (FrP): Hva vil regjeringen konkret gjøre for å innen kortest mulig tid utbedre allerede eksisterende tilfluktsrom?

Begrunnelse

Det vises til Meld. St. 4 (25-26) hvor det ligger flere saker knyttet til tilfluktsrom. Regjeringen har så langt ikke levert på noen av sakene.

Det finnes en rekke ledende analytikere og historikere som sammenlikner den geopolitiske situasjonen i dag med situasjonen som var i 1938-1939. Vårt naboland driver invasjonskrig, og Europa står i verste fall overfor en dårlig fredsplan som bereder grunnen for videre russisk aggresjon.

Det er med andre ord ingen tid å miste med hensyn til både opprustning og beredskap, og Norge ligger på jumboplass i skandinavisk sammenheng med en dekningsgrad på 45 prosent.

Totalberedskapsmeldingen sier Sivilforsvaret skal økes fra 8000 til 12000 over en åtteårsperiode. Det ligger ingen midler til opptrapping i statsbudsjettet. Tilfluktsrom er nesten ikke omtalt i forslag til statsbudsjett, utover en vag formulering om «intensivere oppfølgingen av eksisterende tilfluktsrom med tanke på vedlikehold, opplæring og tilsyn».

Den 31. oktober hadde TV2 en reportasje om tilstanden på tilfluktsrommet på St. Hanshaugen, hvor det var mugg, sopp og generelt elendig tilstand. Dette er helt sikkert bare toppen av et digert isfjell.

Sendrektigheten på sakene regjeringen skal levere om tilfluktsrom er ikke til hinder for å kunne utbedre eksisterende anlegg. Den vage formuleringen som er sitert fra Prop. 1 S (25-26) er ikke understøttet av konkrete midler, og det er grunn til å stille spørsmål om regjeringen tar dette på alvor.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen er opptatt av at sivilbefolkningen skal være godt beskyttet, dersom krigshandlinger skulle finne sted i Norge. Regjeringen arbeider målrettet med å styrke den sivile beredskapen, og tilfluktsrom er et av mange viktige element i totalberedskapen. Godt samspill mellom statlige, kommunale og private aktører er avgjørende for at tiltakene skal fungere i praksis.

Regjeringen prioriterer arbeidet med beskyttelsestiltak og tilfluktssteder høyt. Vi vil i 2026 starte kartlegging av eksisterende infrastruktur som kan benyttes som tilfluktssteder for allmennheten, slik som eksempelvis parkeringsanlegg, tuneller og fjellanlegg. Plikten til nybygging har ikke vært praktisert siden 1998. Regjeringen jobber derfor med å ferdigstille et høringsutkast til ny forskrift om tilfluktsrom, som vil gjeninnføre plikten til å bygge nye tilfluktsrom i utsatte områder. Disse tiltakene skal bidra til å øke dekningsgraden for tilfluktssteder i befolkningen.

I tillegg intensiverer vi oppfølgingen av eksisterende tilfluktsrom. Det er i dag omtrent 18 600 tilfluktsrom i Norge, med plass til i overkant av 2,5 millioner personer. 18 000 av disse er private tilfluktsrom, som er bygget for personer som normalt oppholder seg på den aktuelle eiendommen. De private tilfluktsrommene har plass til omtrent 2,2 millioner personer. I tillegg er det nærmere 600 offentlige tilfluktsrom, med plass til rundt 300 000 personer. De offentlige tilfluktsrommene er bygget av kommunen til bruk for befolkningen i et område.

Eksisterende tilfluktsrom utgjør en betydelig ressurs. Jeg er opptatt av at eierne, ved behov, hever den gjennomgående standarden på eksisterende tilfluktsrom, slik at disse i enda større grad skal kunne tjene sitt formål i en beredskapssituasjon. For å oppnå dette, arbeides det for større bevissthet hos tilfluktsromeiere om de pliktene de har etter regelverket. Sivilforsvaret jobber med veiledning og kompetanseheving for å bidra til dette. Med tiltakene rettet mot eksisterende tilfluktsrom sikrer vi gradvis at tilfluktsrommene oppretteholder sin funksjon og kan tas i bruk dersom situasjonen krever det.