Slik ble forskeren ekspert på liv og arbeid til sjøs

80 til 90 prosent av all global handel blir fraktet til sjøs. 

Handelsskip er virkelig ryggraden i verdensøkonomien, men de som drifter disse skipene, er ganske usynlige. 

– De fleste, også akademikere, vet veldig lite om hva som faktisk skjer om bord på et handelsskip, og om den maritime verden generelt, sier Marianna Betti, sosialantropolog ved Universitetet i Bergen.

For noen år siden bestemte hun seg for å finne ut mer. 

Hun gjennomførte feltarbeid om bord på tre LNG-tankskip – skip med flytende naturgass. Forskeren bodde sammen med mannskapet i flere måneder av gangen. 

Hun observerte de daglige rutinene, og snakket med sjøfolkene om arbeid, teknologi og livet om bord.

Forskeren måtte vinne mannskapets tillit

– Jeg gikk fra å ikke vite noe som helst, til å bli ekspert på liv og arbeid til sjøs, sier hun.

På et skip av denne typen jobber det rundt 25 personer, og muligheten til å gjøre langvarige feltarbeid på slike handelsskip er sjelden.

– Jeg tror jeg kan si at jeg er blant de få som har gjennomført et så omfattende etnografisk arbeid på tankskip, sier hun.

Etnografi er en forskningsmetode der man studerer menneskers kultur, atferd og sosiale interaksjoner i deres naturlige miljø over tid.

Her er forskeren i arbeid på et av skipene hun seilte med. (Foto: Marianna Betti)

Det var viktig at Betti klarte å vinne mannskapets tillit. Hun måtte følge skipets regler og rutiner.

– Fra du går ombord i skipet, er du en del av mannskapet – ikke passasjer. Du må være skikket til å seile, respektere hierarkiet og være åpen om hvor du er og hva du gjør til enhver tid, sier hun.

I starten ble hun møtt med nysgjerrighet og skepsis

– Noen lurte på om jeg var en spion for rederiet. Men etter en uke slappet mannskapet mer av, og mot slutten av den første måneden følte jeg meg helt akseptert. Jeg opplevde å bli behandlet med stor respekt, sier hun.

Tilliten Betti opparbeidet ble helt avgjørende for forskningen hennes.

Samtalene med mannskapet formet feltarbeidet, forteller hun.

– Jeg fikk innspill om hvilke skip jeg burde besøke videre, og havnet steder jeg ellers ikke ville ha tenkt på, som et skipsverft der skip tas på land for grundig inspeksjon og vedlikehold, forklarer hun.

Arbeidet er organisert i et strengt militært hierarki

Betti forteller at noe av det viktigste hun lærte gjennom feltarbeidet, var at livet om bord alltid handler om samspillet mellom havet, skipet, teknologien og menneskene som jobber der.

– Det henger sammen og kan ikke forstås hver for seg, sier forskeren.

Mannskapet på handelsskip er som regel fra flere mange ulike land og høyt spesialiserte. 

Rundt halvparten er offiserer, organisert i et strengt militært hierarki.

Navigasjonsoffiserene arbeider på broen og håndterer systemene som styrer skipet og lasten. Ingeniørene arbeider dypt nede i maskinrommet, hvor de vedlikeholder enorme maskiner fordelt over flere dekk.

Mannskapene blir stadig mindre

– Disse systemene blir stadig mer automatiserte. Arbeidet blir også mer komplekst, noe som fører til at man er mer avhengig av støtte fra land, sier Betti, og legger til:

– Nye programvarer, alarmsystemer og elektrifiserte løsninger blir ofte innført for å redusere bemanningen, men i praksis krever dette andre typer ekspertise og skaper nye utfordringer.

Forskningen til Betti har særlig handlet om hvordan sjøfolk håndterer denne kontinuerlige teknologiske endringen, og om konsekvensene av et stadig mindre mannskap. 

Hun har sett på hvordan de likevel klarer å få systemene til å fungere i uforutsigbare forhold, langt fra andre folk, til sjøs.

Når maskiner blir «modne»

Betti har publisert flere forskningsartikler basert på feltarbeidet. Her argumenterer hun blant annet for at maskiner ikke blir trygge eller pålitelige bare fordi teknologien er avansert eller smart.

– Det som virkelig gjør en maskin moden, er det langvarige arbeidet mennesker gjør sammen med den, sier hun.

Det kan ta flere år før en motor blir til å stole på, ifølge ingeniørene Betti snakket med ombord. 

– Nye motorer omtales som babyer

Det er først gjennom langvarig bruk i uforutsigbare omgivelser at man ser hvordan maskiner faktisk oppfører seg, forteller hun.

– Mannskapet samler data, diagnostiserer problemer og tilpasser seg dag for dag. De deler informasjon seg imellom og med andre skip. Det er denne kontinuerlige utprøvingen, overvåkingen og kunnskapsdelingen som gjør at man til slutt stoler på nyvinningene, sier forskeren.

Betti har også skrevet om de emosjonelle relasjonene mellom ingeniører og maskiner.

– Nye motorer blir ofte omtalt som babyer med voksesmerter. De må tas vare på, overvåkes og hjelpes gjennom tidlige barnesykdommer. Dette slektskapspråket viser hvor dypt og følelsesmessig mennesker forholder seg til teknologien de arbeider med, sier hun.

Hvem blir sjøfolk?

Grunnene til at folk velger et liv på sjøen, varierer. 

– For filippinerne, som utgjør rundt en tredjedel av dem som jobber på sjøen, handler det ofte om økonomi og familieforpliktelser, forklarer Betti.

– I Norge er dette mer knyttet til tradisjon. På steder som Haugesund og Karmøy går dette ofte i arv. Det samme gjelder i Storbritannia og Irland, selv om enkelte maritime historikere også har pekt på at mange der dro til sjøs fordi de ikke hadde tilgang på land, sier hun.

Det finnes flere grunner til at enkelte velger en karriere til sjøs, og mange av disse historiene har ikke egentlig blitt fortalt, forteller hun.

Sjøfolk får ikke lenger tilbringe så mye tid på land, når de reiser. Likevel spiller ideen om å reise på eventyr fortsatt en rolle.

– Å være til sjøs i månedsvis er ikke bare en jobb. Det er en forpliktelse som former hele livet ditt. Livet om bord handler om mer enn arbeid. Det er hele tilværelsen din, sier Betti.

– Du bor der, har fritiden din der, og knytter nære relasjoner. For mange er internettilgangen begrenset, og noen er borte i flere måneder av gangen. Skipet blir et andre hjem, og mannskapet en slags familie.

Piggtråd på dekk utenfor Somalia

Betti uttrykker stor respekt for sjøfolk. 

– De har alltid vært en nesten usynlig del av samfunnet, samtidig som det de gjør er helt ekstraordinært. Å leve på et hvilket som helst skip er faktisk farlig. Været kan plutselig bli livstruende, og når noe går i stykker, er du isolert. Da må du håndtere situasjonen selv.

Sjøfolk påvirkes også på en helt egen måte av geopolitiske spenninger – som dem vi har sett den siste tiden. 

– En sjømann jeg har jobbet med, delte nylig et bilde av piggtråd langs dekket idet skipet passerte farvann nær Somalia, forteller hun.

– Det er en sterk påminnelse om piratvirksomhet og de mange andre risikoene sjøfolk står overfor. Risikoer som vi på land bare kan forestille oss.

Den maritime sektoren er under press for å bli grønnere

Men Betti er opptatt av at mange av de nye systemene som kommer på plass fortsatt er eksperimentelle.

– De bryter lett sammen, lekker og skaper nye typer risiko for dem som opererer dem. Jeg kaller noen ganger denne utviklingen for «grønne maskiner, svarte hender», sier hun.

Likevel velger hun å være forsiktig optimistisk.

– Den maritime sektoren må bli grønnere, og det kan den bli. Men for å lykkes, kan man ikke ignorere menneskene som arbeider med disse teknologiene. Havet har alltid vært en testarena for nye maskiner, og sjøfolks kunnskap er helt avgjørende, slår hun fast.

Referanser:

Marianna Betti: Maturing Machines: Technological Development and Situated Practices of Socialization Onboard Liquified Natural Gas (LNG) Carriers. Public Anthropologist, 2024. DOI:10.1163/25891715-bja10060

Cecilie Vindal Ødegaard og Marianna Betti: Automation and Extraction. Shifting (In) Visibilities at New Technological Frontiers: An Introduction. Public Anthropologist, 2024. DOI:10.1163/25891715-bja10063