Slik dyrker du grønnsaker på balkongen: – Det er ikke for seint å starte nå

1 week ago 18

21 prosent av Norges befolkning bor i boligblokk, det vil si 1.150.000 personer, ifølge SSB.

De fordeler seg på nær 700.000 leiligheter. Mange har balkong eller terrasse, gjerne med blomster om sommeren.

Men hva med grønnsaker?

Trond Knapp Haraldsen fra Ås i Akershus dyrker grønnsaker i potter og krukker.

– Det er plassen som avgjør hva du kan dyrke. Du kan dyrke alt mulig rart på balkongen, om du har plass til pottene.

Han starter selv tidlig om våren, men trøster alle som enda ikke har kommet i gang:

– Det er ikke for seint å starte nå. Jeg var en tur på hagesenter her om dagen, og det er massevis av grønnsaker å få kjøpt. De plantene har kommet et stykke på vei, og det er helt suverent å starte slik, sier Haraldsen.

Lunt for tomatene

Haraldsen har høye tomatplanter i store potter. I dag har han drivhus, men før sto de på terrassen eller i solfylte kroker.

– Tomatene må stå lunt.

Han kniper vekk et sideskudd. Målet er å få plantene til å vokse mest mulig rett opp.

– Hvis jeg får mange utløpere, så blir plantene veldig rufsete. Og de bruker mye av næringen på å lage sideskudd.

Gulrøtter overalt

Potter og baljer med gulrøtter står overalt hos Haraldsen.

Han starter tidlig med å så frø, men fortsetter i flere omganger utover våren. Slik unngår han å få alle gulrøttene ferdig på en gang.

I en potte på tre liter får han ti-tolv gulrøtter. Da fjerner han de minste, sånn at resten får plass.

– Det går også fint å dyrke gulrøtter i melkekartonger på 1,75 liter og store juicekartonger.

– De fleste trives sammen

Noen ganger spirer frø dårlig.

Det skjedde i en balje med gulrøtter. Da satte Haraldsen ned løk innimellom.

– De fleste sortene grønnsaker går godt sammen. Det viktige er å velge sorter som ikke skygger for hverandre, sier Haraldsen.

Han har valgt søte gulrot-sorter.

– Det er forskjell på smaken. Sjekk frøposen, oppfordrer Haraldsen.

Han pleier å ta med seg en eller flere gulrotpotter på ferie.

– Da har jeg fersk gulrot på hytta.

Squash er villig

– Squash funker som bare det. Den kan du fint ha i potte, og den blir kjempefin når den brer seg utover, sier Haraldsen, som også anbefaler slektningen gresskar som potteplante.

Prinsippet er jo større plante, jo mer vann og næring – og jo større potte.

Han gjenbruker jorda i pottene. Tre år går helt fint, men Haraldsen har også brukt samme jord i fem år. Les mer i denne artikkelen:
Du kan bruke plantejorda i flere år

– Det enkleste av alt

Jordbær er kanskje det enkleste av alt.

– Jordbær passer fint på balkongen. De går av seg selv liksom.

Han viser fram jordbærplanter som har overvintret, men som strutter med blomster.

– Så hvis du skal gjøre noe lett, så er jordbær tingen, anbefaler Haraldsen.

Én potet gir en kilo

På terrassen hans står en stor og frodig plante. Det startet som en liten potet, men vil gi ham en kilo poteter til St. Hans.

Seniorforskeren ved Nibio starter med settepoteter fra hagesenteret.

– Jeg anbefaler ikke å bruke poteter fra butikken, for det kan være sykdom på dem.

Men settepotetene har du til gjengjeld i årevis.

Haraldsen tar de minste potetene fra avlingen, legger dem i kjøleskapet over vinteren.

I mars legger han dem i et vindu.

– Da får de lysgroer. Det er som de hvite groene som potetene får når de har ligget en stund. Men når de får lys, blir de grønne og vokser bedre.

Så fyller Haraldsen en potte halvfull med jord, legger i en neve tørr hønsegjødsel fra hagesenteret, så putter han poteten oppi og fyller opp med jord.

Slik står potta til du har ferdig avling.

– Du kan godt snu litt på den iblant, for potetplanten strekker seg etter sola.

Store planter trenger mye vann

Du må vanne godt. Poteter og andre planter trenger mer og mer vann jo større de blir.

Både poteter og grønnsaker må ha potter med god drenering.

– Pottene må ha hull i bunnen, slik at vannet renner ut. Da blir den aldri overvannet, sier Haraldsen.

Står potten på en skål, bør du helle av vannet etter regnskyll, råder han.

– Alt kan plantes på en balkong

Vibeke Næss er markedsansvarlig i hagesenterkjeden Plantehallen.

Hun forteller at grønnsaksdyrking er en økende trend.

– Vi så en boom i pandemien, men folk har fortsatt å dyrke grønnsaker selv, sier Næss til forskning.no.

De ivrigste begynner med frø inne, men mange kjøper også ferdigplanter.

– Tomat og agurk er veldig populært, men vi sier til kundene at alt kan plantes på en balkong. Det som avgjør er størrelsen på potta, slik at røttene har plass til å vokse.

Selv hadde hun en ripsbusk på balkongen da hun bodde midt på Majorstuen i Oslo.

– Det finnes også mindre frukttrær som vokser på espalier på veggen, sier Næss.

Dyrking uten balkong og hage

Om du ikke har balkong, er det fortsatt håp. På Nibio har de hatt konkurranse i kontordyrking.

– Vi dyrket tomater og agurker i vinduet. Det gjaldt å få flest og størst, forteller Trond Knapp Haraldsen.

Han vant agurk-klassen med både den største agurken og flest på planten.

– Jeg passet på vanning gjennom hele ferien. Agurk er villig, men man må passe på å binde dem opp.

Likevel har han sluttet å dyrke agurker hjemme.

– Avsetningen på agurk var ikke stor i familien. Så da måtte jeg tilpasse dyrkingen til hva de vil ha, sier han.

Valget falt på poteter, gulrøtter, paprika, jordskokk og tomater.

– Jordskokken er den enkleste jeg vet om. Den passer fint for nybegynnere, sier Haraldsen.

Lar insektene være i fred

En grønnsak Haraldsen ikke anbefaler for nybegynnere, er kål.

– Det er minst fire forskjellige sommerfugler som kan skade kålplanter.

Fiberduk kan løse problemet for brokkoli, blomkål, hodekål og andre kålplanter. Men de krever likevel god plass, altså store potter på balkongen.

Selv er Haraldsen ikke så bekymret for insekter. Han har tvert imot stor sympati for dem og har samlet på insekter fra før han begynte på skolen. Så han unner dem mat fra avlingen sin.

– Jeg lever ikke av dyrkingen, så om insektene synes det er fint å være her, synes jeg det er helt greit.