Slik er lesevanene våre

Åtte av ti nordmenn har lyst til å lese mer enn de gjør i dag, men skjermbruk og dårlig konsentrasjon stopper mange.

• NTB

Det er spesielt «småleserne» – de som leser én til fire bøker i året – som ønsker å lese mer enn de gjør i dag.

Nesten en tredel av ikke-leserne oppgir at problemer med å holde konsentrasjonen er en av grunnene til at de ikke leser.

Prøver aktivt

Det viser leserundersøkelsen 2026, som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen står bak.

– Det mest gledelige funnet er at leselysten er så stor. Mange forteller at de aktivt prøver å bruke mindre tid på skjerm, sier direktør Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

Ifølge pressemeldingen oppga en tredel av dem som har økt lesingen sin, at de bevisst prøver å skrolle mindre.

Utenforskap

Undersøkelsen avdekker samtidig at rundt 900.000 nordmenn ikke leser bøker i det hele tatt.

– Vi kan ikke slå oss til ro med at nær én million nordmenn ikke leser bøker, sier Schiøtz. Også Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen, advarer mot konsekvensene.

– Det er et varig utenforskap som svekker både demokratiet og vår evne til å skape og utvikle ny kunnskap, sier hun.

Hovedfunnene fra Leserundersøkelsen 2026 ble lagt fram under Litteraturfestivalen på Lillehammer i juni.

Styrke foreldrene

Bokhandelen er fortsatt den viktigste kilden til bøker, viser leserundersøkelsen: Syv av ti nordmenn kjøper bøker, og de fleste som leses, kommer fra bokhandelen.

– Vi ser at leselysten kommer når folk finner den rette boken. Derfor er det også så viktig at vi har både gode bokhandler og gode biblioteker hvor folk kan få hjelp til å finne bøker de virkelig har lyst til å lese, sier Anne Schiøtz.

Det viser seg også at foreldre som ikke leser selv, dessuten leser sjeldnere for barna sine.

– Skal vi styrke leselyst og leseferdigheter på lang sikt, må vi derfor lykkes med å få flere voksne til å lese.