Slik kan du sjekke at du velger mat fra dyr som har hatt det godt

Sauen har gjennom tusener av år gitt oss mat og klær fra et karrig og bratt landskap. 

Når nordmenn setter pinnekjøtt og fenalår på bordet i desember, tenker de kanskje ikke på hva som skal til for at dyret skal leve et godt liv før det havner på juletallerkenen. 

I Tingvoll på Nordmøre står forskerne Berit Blomstrand og Rosann Johanssen fra NORSØK midt i arbeidet med å gjøre livet til norske sauer tryggere.

God råmelk er direkte knyttet til dyrets helse senere i livet. Derfor er dette viktig både for økologisk og konvensjonelt sauehold, forteller forsker Rosann Johanssen. (Foto: NORSØK)

Julemiddagen starter med lamming og sommerbeite 

Tap på beite skyldes både sykdom, skader og rovdyr. Heldigvis går antallet tapte lam og sau på beite nedover, etter langvarig innsats fra bønder, rådgivere og forskere. 

Ifølge NIBIO gikk 68.575 sau og lam tapt på beite i 2024. Bonde og samfunn kan fremdeles spare mye på å redusere dette, både for dyras del og for økonomien.

Forsker Berit Blomstrand leter etter medisiner i materialer som blir til overs i treindustrien. (Foto: Vegard Botterli)

– Mye av grunnlaget for dyrevelferden er lagt flere måneder tidligere – i lamminga og på sommerbeite i inn- og utmark. 

Det forteller veterinær og forsker Berit Marie Blomstrand. 

Å sende dyrene til fjells er et dilemma

– Hver vår slippes store flokker sau og lam ut, og ikke alle kommer tilbake igjen på høsten, sier hun.

For produsentene er det et dilemma å sende dyr til fjells hvis de frykter store tap. Samtidig er beitebruk en nøkkel både for dyrevelferd og for å holde kulturlandskapet åpent. 

Midt i dette står forskere som prøver å finne løsninger. 

Trenger råmelk for å overleve

Prosjektet Helt Rå! tar utgangspunkt i at det er store variasjoner i kvaliteten på råmelk mellom saueraser, individer og driftsopplegg. Samtidig finnes det lite systematisk kunnskap om dette i norsk sauehold.

– Nyfødte lam er født uten immunforsvar og helt avhengige av råmelk for å overleve, forteller Blomstrand. 

Dette er den første melka moren produserer etter fødsel. 

– Den inneholder antistoffer som vil være det eneste forsvaret lammet har mot bakterier, parasitter og virus gjennom de første sårbare ukene.

Sjekk av råmelk

Bonden er avhengig av enkle og praktiske målemetoder. Et refraktometer er et lite instrument som måler lysbrytning i væsker og som gir pålitelige mål for råmelkskvalitet hos sau. 

Forskerne jobber med å sjekke at målingene fra bondens refraktometer stemmer overens med analyser utført i laboratoriet. 

Slik kan det brukes som et enkelt verktøy som lar bonden sjekke sauens råmelkskvalitet i fjøset – og sikre at alle lam får nok råmelk av god kvalitet.

God råmelk er direkte knyttet til dyrets helse senere i livet. Derfor er dette viktig både for økologisk og konvensjonelt sauehold – og for alle som vil at julemiddagen skal komme fra dyr som har hatt en best mulig start på livet. 

Refraktometre måler proteiner i råmelk ved å se på lysbrytningen i melka. Dette sier hvor mye antistoff det er i melka. (Foto: Berit M Blomstrand)

Plantestoffer fra bark kan motvirke parasitter

Blomstrand er veterinær med mange års erfaring med produksjonsdyr før hun ble forsker. I doktorgraden sin forsket hun på å gi barkekstrakter fra furu og gran til sauer for å kontrollere innvollsparasitter.

Innvollsparasitter er utbredt og kan redusere tilvekst og fôrutnyttelse, spesielt hos lam. I noen tilfeller kan parasitter forårsake dødelig sykdom. 

Det viser seg at i barken på trærne finnes det plantestoffer som kan påvirke parasitter i mage og tarm hos drøvtyggere som sau. 

Blomstrand testet om ekstrakt fra bark kunne brukes som middel mot koksidiose. Det er en tarmparasitt som gir diaré, redusert tilvekst og i verste fall død hos lam. 

I forsøkene ble lam smittet med koksidier, før de så fikk barkekstrakt over en periode. Avføringen ble så undersøkt for parasitter for å se om behandlingen hadde effekt. 

De første forsøkene er lovende

– De første resultatene tydet på at barkekstrakten kunne påvirke parasittene, sier forskeren.

Forskerne konkluderte med at enkelte plantestoffer fra bark, såkalte tanninholdige stoffer, kunne motvirke parasitter hos sau.

Ekstra gunstig er det at bark er et overskuddsprodukt fra skogbruket. En analyse viser til og med at en middels stor treforedlingsbedrift kan forsyne alle lam i Norge med bark til sykdomsforebygging. 

Men dette ikke er en ferdig medisin. Det understrekes at det trengs mer forskning og utvikling før dette kan bli praktisk og trygt å bruke i stor skala i saueholdet. 

Når medisiner slutter å virke 

Resistens mot tradisjonelle legemidler øker. Mange vanlige antiparasittmidler står i fare for å miste effekt fordi parasittene tilpasser seg. 

Det er utfordrer både dyrehelse og folkehelse. 

I prosjektet BIO² går NORSØK og partnere videre med å utvikle nye produkter basert på barkekstrakt. 

Målet er å styrke dyrenes immunsystem og å finne nye måter å kontrollere følgene av sykdomsfremkallende organismer. 

Slik får dyrene det bedre

Dette vil igjen hindre videre resistens mot legemidler.

For sauene på sommerbeite kan slike løsninger bety mindre parasitter, bedre tilvekst og mindre risiko for sykdom før de når slaktealder. 

For bonden betyr det lavere tap og mer robust produksjon. 

Og for forbrukeren betyr det at julemiddagen kommer fra dyr som har hatt et godt liv. 

Da det ble innført krav om tett liggeunderlag for økologisk drift av sau, undersøkte forskerne fjøsløsninger som kan oppfylle kravet. 

Liggeunderlag påvirker dyrevelferden 

Forsker Rosann Johanssen har også forsket på bruk av ulike underlag til sau. Blant annet ved å undersøke hvilke gulvtyper unge søyer foretrekker ved lave temperaturer. 

 Om sauen velger å ligge på tett underlag, påvirkes blant annet av ull-lengde og temperaturen i omgivelsene, forteller Johannsen. 

– Muligheten til å kunne ligge på tett underlag ser likevel ut til å være særlig positiv når ulla er kort, og når det er kaldt, sier forskeren.

I praksis kan kravet løses på flere måter: Ett alternativ er å legge liggepaller – gjerne med litt fall – oppå drenerende gulv. 

Et annet er talle eller dypstrø av halm eller flis. Det gir ofte et enda mer komfortabelt liggeareal. 

Det kan blir kaldt selv for sauen når det blåser kald trekk gjennom gulvet i fjøset. (Foto: NORSØK)

Hva kan vi som juleforbrukere gjøre? 

Når vi står i butikken og velger julemat, er det vanskelig å lese dyrevelferd direkte ut av pinnekjøtt eller et fenalår. 

Forhold som liggeunderlag, tidlig råmelksopptak og oppfølging av sjukdom og lammetap er sjelden synlig i sluttproduktet. 

Samtidig påvirker forskningen du har lest om i artikkelen både rådgiving og praksis i saueholdet.

Debiomerket representerer et bindende regelverk som blir fulgt opp av kontrollører på alle gårder som er godkjent. (Illustrasjon: Debio)

Her er noen tips til deg som ønsker å velge god dyrevelferd:

• Vær nysgjerrig på opprinnelse og praksis. Hvis du handler direkte fra en produsent, kan du spørre om beitebruk, tiltak for å redusere lammetap og hvordan dyra følges opp gjennom sesongen. 
• Se etter merkeordninger. Ulike former for sertifisering og kvalitetssystemer kan gi mer systematikk i dyrevelferden. 
• Velferd bygger på god drift og kompetanse. God dyrehelse kommer av forebygging, godt fjøs- og beiteopplegg, riktige fôrvalg og god oppfølging. 

Økologisk drift er sertifisert og har egne tilleggskrav knyttet til fôr og enkelte innsatsmidler, med vekt på forebyggende helsearbeid. 

Konvensjonelt sauehold følger den samme dyrevelferdslovgivningen og kan ha like gode beite- og stellrutiner.

Når julemiddagen settes på bordet, kan folk ta med seg at bak dyrevelferden ligger det mange små beslutninger i fjøs og på beite – og de mest treffsikre forbrukervalgene handler ofte om å støtte produsenter og systemer som er åpne om nettopp de beslutningene.