Slik kan foreldrenes økonomi og utdanning påvirke barns utvikling

3 hours ago 2

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.

Mangel på ressurser og økonomisk stress i familien kan få betydning for barnas læring og atferd – også i Norge.

Det dreier seg ikke bare om økonomi, men også om utdanning, tid, overskudd og tilgjengelige ressurser. (Foto: AdobeStock)

Tidligere forskning har vist at familiens økonomi og sosiale bakgrunn har stor innvirkning på barns utvikling.

To nye studier har nå undersøkt dette i Norge – et land med et godt velferdssystem som vanligvis reduserer sosiale forskjeller.

Resultatene er interessante: Selv i Norge finnes det forbindelser mellom foreldrenes økonomi og utdanning, og barnas utvikling.

Unike data fra norsk langtidsstudie

Begge de nye studiene bygger på data fra Barns sosiale utvikling.

Det er en norsk langtidsstudie som har fulgt mer enn 1.100 barn fra de var 6 måneder til de gikk i 9. klasse.

Målet har vært å undersøke om to veletablerte forklaringsmodeller for sammenhengen mellom familiers sosioøkonomiske status og barns utvikling også gjelder i Norge:

Familieinvesteringsmodellen (FIM)
Familiestressmodellen (FSM)

– Vi ønsket å teste de to modellene om sammenheng mellom familiebakgrunn og utvikling i en norsk kontekst, som er kjennetegnet av relativ lav sosial ulikhet og gode velferdsordninger.

Det sier Ane Nærde, forsker og prosjektleder for langtidsstudien.

Når ressursene er knappe, blir det mindre oppfølging

Familieinvesteringsmodellen handler om hvor mye ressurser foreldrene har til å bruke på barnas læring og utvikling.

Det dreier seg ikke bare om økonomi, men også om utdanning, tid, overskudd og tilgjengelige ressurser.

Slike investeringer kan være bedre aktiviteter, tilgang til bøker og leker, fritidsaktiviteter og et trygt hjemmemiljø.

Forskerne brukte observasjoner av tidlig samhandling mellom foreldre og barn under lek.

De så blant annet på hvordan foreldrene engasjerte seg i leken og hvordan de snakket med barna i situasjonen, for eksempel om former eller farger.

God stimulering tidlig i livet påvirker utviklingen

– I denne studien har vi unike observasjonsdata som gjør det mulig å studere foreldre og barn i situasjoner med samspill, sier Nærde.

Forskerne sammenlignet forklaringsmodellen med kodete videoobservasjoner. Det innebærer at videoer er systematisk analysert og merket etter bestemte kriterier.

De fant at foreldre med lavere sosioøkonomisk status ga mindre kognitiv stimulering i slike situasjoner enn andre foreldre.

– Dette kan tyde på at noen av disse barna har et mindre stimulerende hjemmemiljø. Når vi fulgte barna over tid, så vi også at barna som hadde mindre stimulering fra foreldre tidlig i livet, gjorde det svakere på utviklingstester ved fireårsalder, sier Nærde.

Stress hos foreldre kan påvirke barnas atferd

Den andre studien tok utgangspunkt i familiestressmodellen. Den beskriver hvordan økonomisk press kan føre til stress hos foreldrene.

Bekymringer for regninger og usikkerhet rundt økonomien kan øke risikoen for angst, depresjon og foreldrerelatert stress.

Stress påvirker også foreldrestilen. Mindre overskudd kan føre til kortere lunte, mer irritasjon og en strengere og mindre tålmodig måte å møte barna på.

I studien undersøkte forskerne blant annet om foreldrene brukte en veldig streng foreldrestil, preget av kjefting og høy stemmebruk eller fysisk korrigering.

Økonomisk stress kan føre til angst og depresjon hos foreldre

Selv om bare rundt 11 prosent av foreldrene rapporterte om tidlig økonomisk stress, fant forskerne sammenheng med foreldrestil over tid.

Fedre som opplevde økonomisk press i familien da barnet var ett år, rapporterte mer symptomer på angst og depresjon, og også høyere nivå av foreldrerelatert stress.

Sistnevnte hang sammen med strengere foreldrestil i småbarnsalderen, som igjen var knyttet til mer fysisk aggressiv atferd hos barna ved fireårsalder. Eksempler kan være å slå, bite eller dytte.

– Vi kan ikke dermed slå fast at økonomisk press fører til aggresjon hos barna, sier forsker Agathe Backer-Grøndahl.

– Men når vi følger familiene over så lang tid, ser vi systematiske sammenhenger fra økonomisk press, via foreldrestress, til foreldrepraksis og videre til barnas atferd.

Hva betyr dette for barn i Norge i dag?

Funnene gir et viktig innblikk i hvordan utdanning, økonomi og stress i familien påvirker barns utviklingsmuligheter – også i et samfunn med gode velferdsordninger, mener forskerne.

Norge har mange tiltak for familier som skal utjevne forskjeller. Eksempler er betalt foreldrepermisjon, barnehagedekning, gratis helsestasjon, barnetrygd og rimelige eller gratis fritidstilbud.

Til tross for dette viser de nye studiene at det er en sammenheng mellom familiers sosioøkonomiske status da barna er små og barnas utvikling senere.

– I Norge har de sosiale forskjellene bare blitt større. Barna vi har fulgt i studien er født før disse forskjellene økte betydelig. Det gjøre funnene enda mer relevante i dag, sier Nærde.

Å styrke foreldrenes psykiske helse kan ha stor betydning

Studiene viser at dårlig familieøkonomi påvirker mer enn lommeboken. Den kan tære på foreldrenes psykiske helse, noe som igjen kan føre til en unødvendig streng foreldrestil.

Familier med mindre ressurser har også redusert mulighet til å tilby et stimulerende oppvekstmiljø. På sikt kan det påvirke hvordan barn lærer, trives og utvikler seg, hevder forskerne.

Derfor kan økonomiske støtteordninger og tiltak som styrker foreldrenes psykiske helse ha stor betydning, utdyper de.

Mindre stress gir mer overskudd – og bedre forutsetninger for å følge opp barna.

– Funnene tydeliggjør at vi også i Norge, med så gode forutsetninger, fortsatt må jobbe med å redusere sosiale forskjeller. Det handler ikke bare om å investere i barnas oppvekstmiljø, men også om å støtte foreldre som står i krevende situasjoner, sier Nærde.

– Når foreldre får mer trygghet og overskudd, øker også barnas muligheter for god utvikling, slår hun fast.

Referanser:

Ane Nærde, Agathe Backer-Grøndahl mfl.: Validation of the family investment model in Norwegian families: A longitudinal investigation of family SES, parent cognitive stimulation, and child outcomes. Early Childhood Research Quarterly, 2026. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2026.01.002

Agathe Backer-Grøndahl, Ane Nærde mfl.: The Family Stress Model: Longitudinal relations between Norwegian fathers and preschool children. Journal of Applied Developmental Psychology, 2025. Doi.org/10.1016/j.appdev.2025.101890

Om langtidsstudien Barns sosiale utvikling

Barns sosiale utvikling er en studie over flere år som skal fremskaffe kunnskap om utvikling av sosial kompetanse, atferdsvansker og skolefaglig fungering blant barn i Norge.

Forskere ved NUBU har siden 2006 fulgt rundt 1.100 barn og deres familier fra barna var 6 måneder og fram til tidlig ungdomsalder.

Det overordnede målet med forskningen er å studere barns utviklingsløp til sosial kompetanse, problematferd og skolefaglig fungering, relatert til følgende forhold:

Temperament og biologiske forhold.
Utvikling på andre viktige områder, som språk og selvregulering.
Forhold ved familien, blant annet foreldres utdanning, stress og psykisk helse og familiens økonomi.
Samhandling med foreldre, søsken og venner.
Viktige overganger i oppveksten knyttet til blant annet barnehage og skolestart.

Les mer om prosjektet på NUBU sine sider.