Slitsomme folk kan påvirke helsa di negativt

Har du personer i livet ditt som alltid skaper problemer?

Det kan gjøre mer skade enn du tror, ifølge en ny amerikansk studie. Den er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Å være omgitt av folk som gjør livet ditt vanskelig, kan nemlig tære både psykisk og fysisk på kroppen.

Men hvem relasjonen er til, har mye å si.

• Har du relasjoner du er usikre på? Trykk her for å komme til delen med psykologens tips.

Eldes raskere

– Jeg håper denne forskningen utvider måten vi tenker på sunn aldring på.

Det sier en av forskerne bak studien, Byungkyu Lee.

Forskerne samlet 2345 tilfeldige personer fra 18 til 103 år. Disse bodde spredt rundt om i USA.

De ba deltakerne ramse opp personer de henger med, for så å stille spørsmålet: «Hvor ofte maser denne personen på deg, skaper problemer for deg eller gjør livet ditt vanskelig?»

Folk som «ofte» lagde trøbbel, ble stemplet som «kranglefanter».

For å måle nøyaktig hvordan de negative relasjonene påvirket deltakerne fysisk og psykisk, ble det brukt ulike metoder:

Forskerne mener å ha funnet at enkelte relasjoner til negative og slitsomme personer, får kroppen din til å eldes raskere. Det gjør deg også sykere.

Faktisk ser det ut til at kroppen din eldes cirka 1,5 prosent raskere. Og din biologiske alder øker med omtrent 9 måneder for hver problematiske person du har i livet ditt, ifølge studien.

Å være mye med personer som skaper problemer, blir som en form for kronisk sosialt stress. Dette påvirker:

• Hormonbalansen: Hyppig konflikt eller dårlig stemning aktiverer kroppens stressrelaterte systemer. Det utløser stresshormoner som kortisol og adrenalin. Dette kan gjøre deg anspent og urolig.
• Betennelse: Langvarig aktivering av stressystemet kan øke produksjonen av betente proteiner i kroppen. Dette kan bidra til at celler og organer forfaller raskere.

Type relasjon spiller en viktig rolle

Studien viser at dette i stor grad handler om hvem som lager problemer for deg.

Kollegaer, naboer eller en romkamerat som skaper trøbbel, er koblet til økt biologisk aldring.

Men negative relasjoner til familiemedlemmer er verst. Det var her forskerne fant sterkest sammenheng.

– Vi tror at familieproblemer kan være spesielt viktige fordi disse forholdene ofte er dypt forankret i dagliglivet. Og de er vanskeligere å komme seg unna, sier forskeren.

Samtidig viser studien at en partner eller en ektefelle som oppfattes som en «kranglefant», ikke har særlig sammenheng med biologisk aldring.

Dette tror forskerne kan handle om at parforhold ofte er mer komplisert.

De består gjerne av en blanding av negativitet, som mas og krangling, og sterke positive sider, som kjærlighet, nærhet, forpliktelse og omsorg.

– En annen mulighet er at ektefeller kan være mer «unngåelige» enn andre nære bånd. Folk kan ha mer rom til å reforhandle grenser, søke rådgivning, gå fra hverandre eller skilles, sier Lee.

Studien handler ikke om andre alvorlige former for negative relasjoner, som fiendtlighet, vold, tvang, kronisk kritikk eller psykisk manipulasjon.

Slik kan du vurdere relasjonen

Ellisiv Lindanger er psykolog ved Aleris.

Hun sier gode relasjoner krever både tid og energi fra begge parter.

– Å ha gode, nære relasjoner betyr ikke at alt alltid er perfekt. Vi skal kunne tåle å bli irritert, skuffet eller misfornøyd i møte med hverandre. Det er faktisk en viktig del av nære relasjoner.

Om en relasjon er negativ over tid, og det kjennes som at forsøk på å løse det ikke fører frem, vil det klart ha en negativ effekt på oss, mener psykologen.

– Slike problemer i relasjonen som vedvarer over tid vil derfor være viktig å løse opp i for at man skal få det bedre.

– Er det nødvendig, mener du, å være «flink» til å kutte ut negative relasjoner?

– Det avhenger en del av hva som gjør relasjonen negativ. Noen ganger kan vi nok holde fast på en slags ønskedrøm om hvordan vi håper relasjonen kan bli, uten at det er noen gode indikasjoner på at ting vil endre seg, og vi realistisk sett hadde hatt best av å skjerme oss fra den.

Samtidig kan det ofte være greit å tenke gjennom om man har forsøkt å løse opp i det som oppleves negativt, og gitt den andre en sjanse til å få innsikt i egen atferd, sier psykologen.

– Vi har ofte «blind spots» på oss selv, og forstår ikke alltid selv at vi tilfører relasjonene våre skade i måten vi er på uten at vi får direkte tilbakemelding på dette.

Lindanger har noen tips på vegen til deg som vurderer å kutte ut en relasjon fra livet ditt:

Så kan det jo være at du har en relasjon som skaper problemer for deg, men som du faktisk må være med.

En du jobber ved siden av hver dag, eller kanskje en i venninnegjengen?

Da kan disse tipsene kanskje være til hjelp:

Psykologen legger til at hun ikke snakker om situasjoner hvor det er reell risiko for voldsutøvelse og lignende.

Ønsker flere studier over tid

Forskeren håper studien får folk til å ta negative sosiale bånd på alvor.

– Samfunnet fokuserer ofte på søvn, trening, kosthold og røyking, som alle er viktige, men funnene våre tyder på at det sosiale miljøet også har en dyp betydning, sier Lee.

– Hvordan kan du med sikkerhet si at det var «kranglefantene» som forårsaket aldring og negative konsekvenser for deltakerne?

– Dette er en observasjonsstudie, som betyr at vi kan identifisere sterke sammenhenger, men ikke definitivt bevise årsakssammenheng. Det vi kan si er at mønsteret er i samsvar med ideen om at kronisk mellommenneskelig stress kan bli biologisk forankret.

For å teste årsakssammenheng mer direkte, trengs det flere studier som følger folk over tid, legger han til.