«Som ekte kjærlighet»

Misty Coast – «Spring»

For noen, i hvert fall meg, er hvert låtslipp fra Misty Coast en stor begivenhet. Richard og Linn er landets shoegaze- og drømmepop-eksperter, og blir bare bedre og lekrere med årene. «Spring» er tredje låt ut fra det som skal bli deres femte album i slutten av april, og er en sedvanlig svevende halvpsykedelisk affære som ikke mister melodien av syne en eneste gang.

Det er så lekkert spilt og produsert, med Linns slentrende stemme og presise bassganger og med Richards sedvanlige gitar-lek på siden, at man undres hvorfor dette bandet ikke er kjent over hele universet. Jeg er en som blakker meg på sjeldne utgivelser fra denne duoen, og kommer til å gjøre det igjen og igjen. Det er fordi jeg elsker Misty Coast. Elsk dem litt du også.

Aiba – «Bare en mann»

At Aiba lanserer denne låta, føles helt på sin plass. Han er typen som sjelden lar seg avskrekke fra å vise følelser – noe vi både setter pris på og har blitt godt vant til siden før covid. «Bare en mann» er første gnist fra debutalbumet, og tematikken er noe mange kan – og kanskje bør – kjenne seg igjen i. Det er en følelsesladet R & B- og popballade, rikt krydret med nettopp disse følelsene, og med en orkestral vibbe à la The Weeknd anno 2015. Seigt og storslått, som ekte kjærlighet.

Aiba med «Bare en mann» er ukas låt på NRK P3.

Date Of Birth – «Lovelorn»

Her snakker vi! Date Of Birth har gått hen og laget en indiepop-perle på andre forsøk. Første forsøk i fjor var slett ikke ille det heller, men her briljerer virkelig duoen fra Bergen. En duo som du sikkert ikke har hørt om før, men du har gjerne fått med deg noen av bandene Birgitta Alida Hole og Pablo Tellez har spilt i tidligere. Birgitta var fenomenal vokalist i Strange Hellos som ga seg så altfor fort, og var også med i Lumikide, mens Pablo blant annet har spilt i Young Dreams. Flinke folk. Veldig flinke folk. Som også lager god musikk sammen.

«Lovelorn» har en helt klar inspirasjon fra shoegaze og indie, men sparer definitivt ikke på pop-triksene. Et sted midt mellom Abba og Slowdive er et meget fint sted, og det er nettopp der Date Of Birth befinner seg. Bare å glede seg til fortsettelsen.

Haute & Freddy – «Femme Hysteria»

Dersom du liker maksimalistisk 80-talls-synthpop, bør du sjekke ut LA-duoen Haute & Freddy. Spesielt låta «Dance the Pain Away» er deilig David Bowie-esque, og en av mine absolutte favoritter så langt i år!

Fredag kom debutalbumet deres «Big Disgrace», og her viser det seg at en bergenser har jobbet i kulissene. Produsenten Askjell Solstrand har tidligere produsert for blant annet Kjartan Lauritzen, Arif, Aurora og Sigrid.

På «Big Disgrace» har han produsert fem av tretten låter. Denne, «Femme Hysteria», er ikke bakgrunnsmusikk! Når vokalist Michelle Buzz begynner på refrenget, så er det hun som er i fokus. Det er skamløst, og perfekt for å våkne fra vinterdvalen.

Mina My – «Like Coming Home»

Stavanger gir og gir for tiden. Det er tydelig et voksende miljø for alternativ rock og pop på sørvestlandet, og Mina My har raskt blitt et av de sterkeste kortene derfra. Mina Cecilie Klasson låner fra de beste innen 90-talls alternativ rock, er inspirert av Girl In Red og Sløtface, og kan sammenlignes litt med fjorårets store norske navn innen norsk indie: Ea Othilde.

«Like Coming Home» er en fire minutters nytelse spilt inn i Bergen med rufsete basslyd, lekre gitarer og Minas vakre og akkurat passe nonchalante stemme som hovedelement. En skikkelig god låt – helt på ekte. Mina My har allerede vunnet stipend i Stavanger, studert på LIPA i England og gitt ut sin første ep. Her snakker vi et navn du bør være tidlig ute på.

MER SOM DETTE: