Stalking ødelegger liv

Av: Turid Susanne Tryggestad Fjørstad

Student

I forrige uke startet rettsaken mot mannen som i over ett år har stalket den svenske influenceren Bianca Ingrosso.

Han har forfulgt henne, truet henne og gjort det vanskelig for henne å leve et normalt liv.

Mannen skal ha ment han var i et forhold med Ingrosso, til tross for at hun ikke kjente ham.

«Det har tatt så mye på psyken min å være en del av hans merkelige, merkelige, merkelige verden, fordi jeg har måttet filme og lagre alt han har gjort», fortalte Ingrosso i retten.

I RETTEN: «Denne saken får stor oppmerksomhet fordi Bianca Ingrosso er en kjent profil. Det er bra – men det er viktig å minne om at forfølgelse av kvinner ikke bare rammer kjendiser», skriver Turid Susanne Tryggestad Fjørstad. Foto: Christine Olsson/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

«Nå er jeg ditt mareritt, og jeg håper du forstår at du fortjener dette etter det du har gjort mot meg, du skal føkkings nå bunnen innen jeg er ferdig med deg», har han skrevet til Ingrosso på Snapchat, ifølge et skjermbilde som vises av politiet i rettssaken.

Hun mener stalkeren har funnet måter å manipulere og nå henne på.

Mannen nekter straffskyld.

Han er ifølge svenske medier tidligere dømt for flere tilfeller av overfall og vold i nære relasjoner, vold og trakassering mot offentlig tjenesteperson og grov promillekjøring.

ÅPEN OM HENDELSENE: «Bianca Ingrosso har plattformen til å bli hørt. De fleste som utsettes for det samme, har ikke den samme muligheten», skriver Turid Susanne Tryggestad Fjørstad. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Denne saken får stor oppmerksomhet fordi Bianca Ingrosso er en kjent profil.

Det er bra – men det er viktig å minne om at forfølgelse av kvinner ikke bare rammer kjendiser.

Dette er et omfattende samfunnsproblem som rammer tusenvis av kvinner hvert år, og som altfor ofte blir møtt med likegyldighet.

Det er opprørende å se at stalking ofte blir bagatellisert som «ubehagelig oppmerksomhet» eller en misforstått forelskelse.

I virkeligheten er det psykisk vold, en vedvarende kontrollstrategi som kan gi livslange konsekvenser for offerets helse, trygghet og livskvalitet.

BLE STALKET: «Når vi normaliserer at noen «bare er litt pågående» eller «mener det godt», skaper vi rom for at farligere atferd kan vokse frem», skriver Turid Susanne Tryggestad Fjørstad. Her er Ingrosso avbildet sammen med sin bistandsadvokat Silvia Ingolfsdottir utenfor Tingretten i Stockholm. Foto: Christine Olsson/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Selv om saken mot Bianca Ingrosso handler om en fremmed, er det viktig å huske at de fleste som utsettes for stalking, kjenner gjerningspersonen fra før.

Ofte er det en tidligere partner, en ekskjæreste, en kollega eller noen de har hatt kontakt med.

I mange tilfeller skjer stalking i kjølvannet av et samlivsbrudd, og kan være en forlengelse av annen vold.

Likevel havner mange av disse sakene i en juridisk gråsone.

Det er for eksempel ikke ulovlig å befinne seg på samme sted som noen, å sende mange meldinger som hver for seg ikke er truende, eller å «tilfeldigvis» dukke opp utenfor jobben deres.

Dette gjør det vanskelig for politiet å gripe inn tidlig – selv når atferden er tydelig skremmende og kontrollerende.

Når vi behandler stalking som et privat problem mellom to individer, overser vi at det er en del av et større mønster av kjønnsbasert vold og maktmisbruk.

For mange av ofrene stopper ikke volden ved den psykiske terroren.

Forskning viser at stalking ofte henger sammen med fysisk vold, og i enkelte tilfeller ender i drap.

Likevel tar det ofte måneder, eller år, før politiet eller rettssystemet griper inn.

I mellomtiden blir ofrene tvingt til å endre rutiner, bytte jobb, flytte og leve i konstant frykt.

Vi må styrke krisesentre, hjelpelinjer og juridisk bistand slik at ofre får både praktisk hjelp og psykisk støtte før situasjonen eskalerer.

Men forebygging handler ikke bare om politi og rettssystem.

Det handler også om å bygge en kultur der kontroll, overvåkning og trakassering ikke blir akseptert i hverdagen.

Vi må lære unge at å respektere grenser er en forutsetning for sunne relasjoner, både i familie, vennskap og kjærlighet.

Når vi normaliserer at noen «bare er litt pågående» eller «mener det godt», skaper vi rom for at farligere atferd kan vokse frem.

Hvis dette skal endres, må vi tenke bredere enn bare rettssalen.

Politiet må få bedre opplæring i å gjenkjenne psykisk vold og stalking, og reagere raskt ved brudd på kontaktforbud.

De må også bruke tiltak som voldsalarm voldsalarm En enhet som ofre for vold kan bære for å varsle politiet raskt i en nødsituasjon. og omvendt voldsalarm omvendt voldsalarm Et system der den som utøver vold eller trusler, må bære en elektronisk enhet som varsler politiet hvis de nærmer seg offeret.mer konsekvent.

Vi kan alle bidra til å støtte ofrene.

Det kan bety å tro på dem når de deler hva de opplever.

Det kan også bety å ikke avfeie noens frykt som «overreaksjon», men heller hjelpe dem med å dokumentere hendelser eller finne riktig hjelp.

Det kan bety å stå imot normaliseringen av kontroll og sjikane, både i det virkelige liv og i den digitale verden.

Hvis vi som venner, naboer, familier eller kollegaer tar bekymringssignaler på alvor, kan vi stoppe en potensiell farlig situasjon før den eskalerer.

NORGESBESØK: Bianca Ingrosso på ELLE-festen i Oslo. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Bianca Ingrosso har plattformen til å bli hørt.

De fleste som utsettes for det samme, har ikke den samme muligheten.

Derfor er denne saken en vekker, og vi må styrke både systemene og fellesskapet som skal beskytte de utsatte.

Til slutt – en påminnelse: Snart er det valg.

Stem på partiene som prioriterer politiets kapasitet, rettsvern, forebygging og støtte til ofre.

Ingen skal måtte bli et navn i avisen før de får hjelp.