Staten foran klimaanken i neste uke: Eventuelle feil er allerede reparert

Borgarting lagmannsrett skal i neste uke, igjen, behandle spørsmålet om lovligheten av oljeutbyggingene på norsk sokkel. For de som sliter med å henge med i de mange rundene, er dette forhistorien:

• I 2017 stevnet Greenpeace og Natur og Ungdom staten for å stoppe oljeletingen, med påstand om at 23. konsesjonsrunde var i strid med Norges klimaforspliktelser.
• Saken ble i 2020 avgjort av Høyesterett i plenum, der staten vant frem.
• I 2023 gikk så organisasjonene til et nytt søksmål. Denne gangen utfordrer de vedtak mot plan for utbygging og drift (PUD) av tre konkrete oljefelter i Nordsjøen. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen. Kjernen i søksmålet er at miljøorganisasjonene hevder PUD-vedtakene er fattet i strid med føringene Høyesterett ga i plenumsdommen fra 2020.
• I 2024 vant miljøorganisasjonene frem i tingretten. De fikk også midlertidig forføyning på at arbeidet med feltene skulle stanses inntil saken var endelig avgjort.
• Den midlertidige forføyningen ble ikke opprettholdt av Borgarting lagmannsrett, en avgjørelse som så ble opphevet i Høyesterett.
• Dermed må lagmannsretten behandle forføyningen på nytt. Dette skal skje i sammenheng med at hovedsaken nå kommer opp til full ankebehandling.
• Parallelt har Borgarting forelagt hovedsaken for EFTA-domstolen, som i mai kom til at staten plikter å utrede klimagassutslipp før nye utbygginger vedtas.

Utredet på nytt

Et helt sentralt stridstema, er hvor langt staten plikter å utrede klimakonsekvensene av at oljen som pumpes opp skal brennes og slippes ut i atmosfæren. I tingretten anførte staten at plikten til konsekvensutredning kun omfatter de direkte følgene av utbyggingen, ikke de avledede konsekvensene som oppstår når oljen senere brennes av de som kjøper den. Dette var verken tingretten eller EFTA-domstolen enig i.

Les: Klimasøksmål førte frem – miljøorganisasjoner fikk oljevedtak for Nordsjøen kjent ugyldig

Etter tingrettens dom, men før EFTA-domstolen kom med sin avgjørelse i vår, har Aker BP og Equinor laget tilleggsutredninger om klimautslippene knyttet til forbrenning av olje og gass fra de aktuelle feltene. Dette er nok til at de manglene tingretten reagerte på, er utbedret. Det mener i hvert fall staten, fremkommer det av sluttinnleggene til ankeforhandlingen. Statens prosessfullmektig, Omar Saleem Rathore fra Regjeringsadvokaten, skriver:

«Etter Oslo tingretts avgjørelse (...) gjorde imidlertid operatørene Aker BP og Equinor tilleggsutredninger av forbrenningsutslipp for de tre feltene, hhv. våren/sommeren 2024 (Tyrving og Yggdrasil) og høsten 2024 (Breidablikk). Utredningene var gjenstand for offentlig høring og ble så presentert for og vurdert av departementet. Basert på de tidligere konsekvensutredningene og tilleggsutredningene besluttet departementet hhv. 28. august 2024 og 20. desember 2024 å opprettholde PUD-godkjenningene.

I forvaltningsrettslige termer utgjør departementets beslutninger en «ratihabering» (reparasjon) av eventuelle feil ved de opprinnelige godkjenningene. Med EFTA-domstolens språkbruk utgjør de «etterfølgende godkjennelser» på grunnlag av nye utredninger. At det er adgang til slik reparasjon etter EØS-retten, er ikke tvilsomt (...)»

– Omgåelse

Miljøorganisasjonene karakteriserer i sitt sluttinnlegg denne fremgangsmåten som en omgåelse, men staten står på sitt og skriver:

«På dette punktet vil ankemotpartene øyensynlig gjøre gjeldende at det er skjedd en «omgåelse», men et slikt synspunkt er vanskelig å følge: En reparasjon som bygger på at det nå faktisk er gjort en konsekvensutredning i tråd med direktivets krav slik EFTA-domstolen har tolket direktivet, kan ikke under noen synsvinkel anses som en omgåelse av de samme kravene. Det utgjør heller ingen omgåelse av EØS-retten å ta grep som sørger for at man er i overensstemmelse med en rettsutvikling som kan se ut til å finne sted i domstolene i dag.»

Prosessfullmektig for miljøorganisasjonene, Jenny Sandvig fra Simonsen Vogt Wiig, svarer i sitt sluttinnlegg:

«Departementets forsøk på å omgå konsekvensutredningsplikten ved brev i 2024 som pretenderer å opprettholde virkningene av de EØS-stridige tillatelsene er et etterfølgende faktum utenfor det retten skal ta stilling til. Under enhver omstendighet er denne omgåelsen uforenelig med borgernes rett til miljøinformasjon før miljøinngrep besluttes og statens plikt til aktsomhet.»

Krever umiddelbar stans

Organisasjonene fremholder i sluttinnlegget at forbrenning av olje fra de tre feltene i løpet av de neste 75 årene vil medføre over 100.000 heterelaterte dødsfall, og at det derfor er avgjørende at utbyggingen stanses umiddelbart, gjennom midlertidig forføyning.

Staten svarer med at oljeselskapene ikke vil være bundet av en dom mot staten, og at dette vil gi en «rettslig uklarhet som ikke gagner noen i en situasjon hvor det er på det rene at statens myndigheter ikke er avskåret fra å gi tillatelsene på nytt, og hvor det er på det rene at tillatelsene vil bli gitt på nytt».

Underforstått: Om PUD-vedtakene blir underkjent av domstolene på saksbehandlingsfeil, så vil de bli fattet på nytt, etter ny saksbehandling. Dette er i seg selv et argument for å innvilge den midlertidige forføyningen, svarer miljøorganisasjonene:

«Statens adferd nødvendiggjør også sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, jf. tvisteloven § 34-1 bokstav a. Staten har tilkjennegitt og allerede vist at den vil bryte plikten til å etterleve tingrettens tvangskraftige forbud etter Høyesteretts kjennelse 11. april 2025, og fatte vedtak som tillater ytterligere utbygging og drift av feltene etter EFTA-domstolens uttalelse om at staten plikter å gjøre PUD-vedtakene virkningsløse. Staten har ved sin fremferd snarere opprettholdt virkningene av EØS-bruddet.»

Ankeforhandlingene starter opp på torsdag i neste uke, og det er satt av seks rettsdager. Dommere i saken er Pål Morten Andreassen, Arne-Martin Sørli og Christopher Haugli-Sørensen. Miljøorganisasjonene har anført at Andreass og Sørli er inhabile, ettersom de deltok også da Borgarting behandlet forføyningen sist.

Dette ble tidligere i sommer forkastet av Høyesterett.