Statkraft tjente mindre i 2024

Lavere strømpriser ga mindre overskudd. Kraftprodusenten foreslår utbytte på 8,8 milliarder til staten.

Strømmaster ved Statkrafts Nore 1-kraftverk ved Rødberg i Buskerud. Foto: Lise Åserud / NTB

Saken oppdateres.

– Statkraft leverte et av våre sterkeste årsresultater, bare slått av årene med eksepsjonelt høye priser under energikrisen, sier Statkrafts konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal.

Statkraft legger frem resultater for fjerde kvartal og 2024 som helhet onsdag morgen.

Dette er noen av nøkkeltallene for 2024:

• netto driftsinntekter var 53,7 milliarder kroner, ned fra 65,3 milliarder i 2023.
• underliggende driftsresultat (ebit) falt til 26,5 milliarder kroner, ned fra 41,4 milliarder kroner i 2023.
• resultat før skatt var 20,6 milliarder, mens resultatet etter skatt var 7 milliarder kroner. Begge deler er kraftig ned fra henholdvis 51 milliarder og 26,1 milliarder i 2023.

Stakraft foreslår et utbytte på 8,8 milliarder kroner for 2024, som går til staten som er eier. Det er ned fra 13 milliarder i 2023.

Det statseide kraftselskapet står for nesten en tredel av kraftproduksjonen i Norge. Det meste av produksjonen til Statkraft kommer fra vannkraft og skjer i Norge. Selskapet har også noe vindkraft, og noe kraftproduksjon i Sverige.

Strømprisene er med andre ord viktig for resultatene til Statkraft. Her i Norge falt strømprisene videre i 2024, og var betydelig lavere enn i de rekorddyre årene 2021, 2022 og 2023.

Ny toppsjef

Sammen med resultatene kommer også Statkrafts årsrapport for 2024. Den viser hvordan lederlønningene var.

Statkraft fikk ny toppsjef i fjor.

Birgitte Ringstad Vartdal tok over som konsernsjef, etter tidligere å ha vært Norden-sjef i selskapet. Hun tiltrådte 1. april 2024, da Christian Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal på DNB-konferansen tidligere i år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vartdal skulle få samme grunnlønn som forgjengeren, på 6,3 millioner kroner, opplyste da Statkraft. I tillegg kommer en variabel lønnsordning som kan gi opptil 25 prosent av grunnlønnen.

Satser på færre land

Statkraft varslet i fjor sommer at strategien skulle spisses, og jekket ned noen av sine mål for utbygging av solkraft, vindkraft, batterilagring, havvind og hydrogen. Et av punktene i strategien var at kjernevirksomhetene vannkraft og markedsoperasjoner skulle prioriteres.

I høst fulgte selskapet opp med å varslet at det ville kvitte seg med kraftprosjekter i flere land, som Nederland, Kroatia og over tid også i India.

Investeringer i norsk vannkraft og globale markedsaktiviteter skulle prioriteres, og fokuset skulle være på Norge og Norden, Europa og Sør-Amerika.

– Både energimarkedene og verden rundt oss endrer seg raskt, noe som gjør det vanskeligere å forutse hvordan framtiden vil se ut. Mens de underliggende driverne for energiomstillingen fortsatt er sterke og fordelaktige for Statkraft, gjør økt geopolitisk usikkerhet kombinert med rekordhøye investeringer i 2023 og 2024 at vi på kort sikt prioriterer enda strengere blant prosjektene i vår store portefølje, sier Ringstad Vartdal i dagens pressemelding.