Stemplet som drapsmenn som barn – nektes erstatning

Det var i 1994 at Silje Marie Redergård ble funnet mishandlet og død i en akebakke i et borettslag i Trondheim. Etter bare ett døgns etterforskning konkluderte politiet med at tre gutter på fire, fem og seks år sto bak:

I Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» konkluderte en rekke eksperter med at det ikke finnes tekniske bevis for at guttene sto bak ugjerningene mot Silje, og at de ble utsatt for ulovlige avhør og press.

– Alle leddene som skal garantere for rettssikkerhet i Norge har sviktet, konkluderte politioverbetjent og forsker Asbjørn Rachlew etter å ha gått igjennom politidokumentene fra 1994.

Guttene som var fem og seks år da de var anklaget, har tidligere fortalt sin historie anonymt. Men nå står de fram i offentligheten for første gang.

Renvasket med en bismak

NRKs avsløringer førte til at saken ble gjenopptatt. Den nye etterforskningen konkluderte med at politiet ikke hadde grunnlag for å peke ut barna som gjerningsmenn. Alle tre skulle «anses som uskyldige».

– For tre år siden ble vi frifunnet. Det var jo en kjempeseier. Vi var helt i ekstase, og følte at vi endelig var hørt, sier Kenneth Hagen Brattetaule, som var seks år da han ble anklaget for å ha drept venninnnen.

Riksadvokaten beklaget overfor guttene som hadde levd med stempelet som drapsmenn siden de var små barn.

«Riksadvokaten finner det sterkt beklagelig at etterforskingen i 1994 led av så vidt store svakheter at hendelsesforløpet ikke har latt seg nærmere fastslå, med de påkjenningene dette har medført for både de tre mistenkte og Siljes etterlatte», heter det i Riksadvokatens begrunnelse.

I avgjørelsen fra Riksadvokaten trekkes det fram at politiets arbeid i 1994 var så dårlig at det nå ikke lenger er mulig å slå fast hvem som utsatte Silje for vold.

– Siden har det heller ikke skjedd noen ting. Vi har ikke fått noen offisiell unnskyldning. Vi har ikke fått noen erstatning. Saken oppleves som bare lagt død. Og jeg føler det er veldig mange spørsmål som ennå ikke er svart ut, sier Kenneth.

– Frarøvet barndommen

Ettersom guttene var langt under kriminell lavalder, kom de aldri i fengsel. Men de opplever likevel at de ble hardt straffet.

Drapssaken ble oversendt barnevernet, og etter hvert ble både seksåringen og femåringen plassert i fosterhjem.

Trond Petter Gullteig var fem år da han ble anklaget for drapet på en jevngammel jente.

Foto: Ole Jørgen Flatøy Kolstadbråten / NRK

Trond Petter Gullteig var fem år da han ble anklaget for drapet på en jevngammel jente.

Foto: Ole Jørgen Flatøy Kolstadbråten / NRK

Trond Petter Gullteig var bare fem år da han ble stemplet som «gjerningsmann» i forbindelse med Siljes død. Kommunens egne journaler viser at han ble utsatt for vold av voksne som skulle passe på ham i barnehagen.

– Hvilke konsekvenser tenker du at det at du ble utpekt som gjerningsmann som femåring, fikk for livet ditt videre?
– Det har fått store konsekvenser for hele livet mitt, med både flytting hit og dit, og institusjon ... Hele barndommen min har på en måte blitt røva fra meg, sier Trond Petter til NRK.

Trondheim kommune har ikke ønsket å uttale seg i denne saken.

Trond Petter har slitt med psykiske problemer og rus store deler av livet. Men etter at han ble renvasket for drapet på Silje, har han klart å bli fri fra rusproblemene.

Stemplet som barnemorder

Kenneth og lillesøsteren ble plassert i hvert sitt fosterhjem. Han forteller at de ikke fikk ha samvær med moren samtidig.

– Fordi vi fikk skylda for det her, ble vi tatt ut av familien vår. Jeg mista muligheten til å vokse opp med min familie. Det er i mine øyne en straff. Og det er en tid jeg aldri kan få tilbake.

Han opplevde at barnevernet, barnehagen og skolen la politiets konklusjon til grunn.

– Når jeg begynte på skolen i førsteklassen, ble det informert om at jeg var en av guttene som fikk skylda for drapet på Silje. Da ble det massiv oppstandelse blant foreldrene. Ingen ville at deres barn skulle gå i klasse med en barnemorder, sier Kenneth.

Kenneth Hagen Brattetaule var seks år da han fikk skylden for Siljes død.

Foto: Ole Jørgen Flatøy Kolstadbråten / NRK

Kenneth Hagen Brattetaule var seks år da han fikk skylden for Siljes død.

Foto: Ole Jørgen Flatøy Kolstadbråten / NRK

Han forteller at han ble nektet å komme hjem til andre barn. Både i barnehagen og på barneskolen ble en voksen person ansatt for å fotfølge og passe på at han ikke skulle være til fare for andre barn.

Barnevernet sørget for at han gjennom flere år måtte gå til psykolog, der premisset hele tiden var at han måtte erkjenne ugjerningen for å komme videre.

Krever erstatning

Nå har Kenneth og Trond Petter en felles kamp. I et søksmål mot staten krever de erstatning for tapt barndom.

– Vi får aldri igjen barndommen vår. Vi ble frarøva muligheten til å vokse opp med vår biologiske familie. Den eneste måten staten kan bøte på det, er med en erstatning, sier Kenneth.

Advokaten deres, Roger Foyn, mener saken kan sammenlignes med sakene til Viggo Kristiansen, Fritz Moen og Per Liland.

– De har etter min oppfatning vært utsatt for justismord som kan sammenlignes med de mest alvorlige sakene som har vært i norsk kriminalhistorie.

– Nå har riktignok ikke guttene sonet fengsel, men de har levd med disse belastningene over seg i alle disse årene. Hele livet deres er blitt formet som om de var drapsmenn. Barnehage, skole, nabolag, venner og familie har trodd at de har vært skyldige i alle disse årene, sier advokat Roger Foyn.

– Et av argumentene vi stadig får, er at vi aldri offisielt har fått en straff eller har sittet i fengsel. Som barn kan man jo aldri siktes eller dømmes. Men i realiteten så har vi jo blitt dømt, sier Kenneth.

Staten mener saken er foreldet

13. april skal Oslo tingrett ta stilling til om søksmålet skal behandles i retten. Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet mener at kravene er foreldet, sier regjeringsadvokat Kristine Møse.

– Dette er en trist sak og den gjør sterkt inntrykk. Så er partene uenige i rettslige spørsmål som er bragt inn for retten. Og det skal vi få en grundig behandling av, sier Møse.

De ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, og vil derfor ikke svare på konkrete spørsmål om hvordan de vurderer saken. I saksdokumentene kommer det fram at de mener et krav om erstatning burde vært lagt fram før den nye etterforskningen som førte til at guttene ble renvasket.

– Nå skal vi forhandle om hvorvidt kravene er foreldet, og dette er jo flere tiår siden, og det er der saken står nå, sier Møse.

Står igjen med en kjemperegning

Kampen for oppreisning koster.

– Jeg har jo nå fått en regning på 100.000 som må betales omgående. Så det er jo ikke noen hemmelighet at dette er en vanskelig økonomisk situasjon å stå i, sier Kenneth.

Trond Petter har søkt om fri rettshjelp, men fått avslag. Grunnen er at han får utbetalt 5000 kroner for mye i året i uføretrygd til å ha rett på det.

– Klarer du å stå i det, tror du?
– Vi har kommet såpass langt nå at ... At jeg føler vi skal klare det her, sier Trond Petter.

Vil bli ferdig med saken

Begge opplever at det å få en avklaring i retten er avgjørende for å komme seg viderere i livet.

– Jeg vet ikke om jeg helt klarer å legge det bak meg hvis jeg ikke får fullført det. Da vil det alltid ligge der. Og er det noe jeg er klar for, så er det bare å bli ferdig med saken, rett og slett. For godt, sier Kenneth.

– Det hadde jo vært veldig deilig å kunne vinne i retten og få saken ferdig. Få en erstatning for det man har gått gjennom og opplevd. Men det er barns rettigheter òg det er snakk om her. Det er ikke bare den pengesummen. Det er så mye større enn det, legger Trond Petter til.

Den yngste av guttene, som var fire år da de ble anklaget for drap, har ikke ønsket å uttale seg i denne saken, eller i NRKs dokumentarserie om saken.