Stor dagligvarerapport: Det er dette som er Norges problem

– Vi trenger en mer ærlig samtale om dagligvaremarkedet, fra alle parter, sier Virke-sjef Bernt Apeland.

Med giganter som Norgesgruppen og Coop på medlemslisten, representerer han to av de største handelshusene innen norsk dagligvare.

Torsdag var Apeland hos Næringsdepartementet og overrakte en 94 sider lang presentasjon som Virke har fått utarbeidet. Formålet har vært å sammenligne data på tvers av de nordiske landene.

Les også

Norge var første land Lidl ga helt opp: – Nå er det verre enn noen gang

Statistikken fra Virke viser at prisveksten har vært temmelig lik. Og når man snakker om den svake konkurransen i det norske dagligvaremarkedet, så er det heller ikke her store forskjeller fra våre naboer, ifølge rapporten.

I Norge står tre kjeder for 95 prosent av salget.

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) har foreløpig kun sett utdrag fra rapporten. Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug er klar på hvem det er som sitter med makten i bransjen.

– Vi har tre innkjøpskjeder som kontrollerer leverandørenes tilgang til nesten alle butikkene. Dersom rapporten viser at det er for få leverandører i enkelte kategorier, så kan kjedene bidra gjennom å slippe til flere leverandører i hylla. Det er kjedene som bestemmer hvem som får tilgang, sier Hanekamhaug.

Les mer hva DFL mener lenger ned i saken.

I Sverige, Island og Finland har de tre største kjedene henholdsvis 89, 89 og 92 prosent markedsandel.

Danmark skiller seg noe ut. Der er det fire, og ikke tre, store kakebiter.

Apeland mener rapporten avkrefter at konkurransen i det norske markedet er særegent svak.

– Politikerne må slutte å skape et feilaktig bilde av at det står dårlig til med konkurransen mellom dagligvareaktørene. Det stemmer rett og slett ikke, sier han.

– Eller så er den dårlig i hele Norden?

– Det ville være rart å legge til grunn at konkurransen er dårlig i alle ledd av verdikjeden i hele Norden. Hvis man er opptatt av å styrke konkurransen, må man se på hvor det norske markedet har en høyere markedskonsentrasjon enn andre markeder. Denne rapporten viser at det er i leverandørleddet.

Kjøtt og meieri på topp

Når vi tenker på dagligvarebransjen, så tenker vi som regel på butikker som Kiwi, Rema 1000 og Coop.

– Men det er en hel verdikjede bak, påpeker Tyra Merker i Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA), selskapet som har laget rapporten.

Hun og de øvrige forfatterne har fått i oppdrag å analysere konkurransen blant leverandørene, det vil si selskaper som Tine, Nortura, Orkla og Ringnes. Det finnes det ikke offentlig data på, men dagligvarekjedene har villig delt sine tall.

Dermed har SØA kunnet lage helt ny statistikk. Merker oppsummerer:

– Det kanskje viktigste vi ser, er at konsentrasjonen er høy i veldig mange produktkategorier.

Tyra Merker presenterte funnene på en dagligvarekonferanse i mars. Foto: Bjørn Egil Halvorsen / NHH

Et marked med høy konsentrasjon preges av få og store aktører. SØA finner dette særlig blant varegrupper hvor det norske tollvernet Et sett med av avgifter og restriksjoner som beskytter norsk landbruk ved å gjøre importerte varer dyrere.er sterkt.

Melk, pølser, smør og ost utgjør de fire øverste plasseringene når kategoriene rangeres ut i fra en økonomifaglig indeks for å måle markedskonsentrasjon. Der er også konsentrasjonen sterkere enn den er blant norske matbutikker.

Få og store aktører i flere ledd av en verdikjede er ikke heldig for forbruker, forklarer Merker.

– Konsentrasjon sier noe om bedriftenes mulighet til å ta ut profitt. Jo flere ledd i verdikjeden med store prispåslag, desto verre er det for forbrukerne.

– Mener dere at det er stor grad av konsentrasjon i leverandørleddet som er årsaken til de høye matprisene våre?

– Det er én av faktorene.

Videre er Norge annerledes enn de andre nordiske landene når det gjelder topografi og bosettingsmønstre, sier Merker.

– I Norge bor det folk i distriktene og distribusjonen er mer krevende. Dette vil bidra til et høyere kostnadsnivå.

I tillegg har lønnsnivået vårt betydning.

– Økonomisk teori tilsier at høyere inntekt henger sammen med høyere priser. Dette er fordi betalingsvilje og -evne trolig øker.

– Det er kjedene som bestemmer

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) har over 100 medlemsbedrifter, både små og store mat- og drikkeprodusenter.

– Er dere enig med SØA om at høy konsentrasjon i leverandørleddet er en av årsakene til prisnivået på dagligvarer i Norge?

– Vi kan ikke se at SØA har grunnlag for å påstå dette. Men det som åpenbart er en viktig årsak til at prisnivået i Norge er høyere sammenlignet med Sverige, er butikktettheten. Vi har en overetablering av butikker, særlig i byene. Det har en betydelig kostnadsside og er en viktig årsak til høye priser.

Mette Hanekamhaug

Kommunikasjonsdirektør i DLF.

– Er det et problem i deres øyne at viktige varegrupper innen meieri og kjøtt er preget av like høy konsentrasjon som detaljistleddetDen delen av verdikjeden som selger varer til sluttbruker, i dette tilfellet dagligvarekjedene, om ikke høyere?

– Vi ønsker en sunn og rettferdig konkurranse på like vilkår, i alle kategorier og ledd i verdikjeden. Kjedene kan bidra til mindre konsentrasjon ved å la flere konkurrerende leverandører slippe til i butikkhyllene, i stedet for å fylle dem med sine egne varer.