Stor spredning om rentekutt: – Vil svekke USA

Markedet er overveiende sikker i sin sak: Federal Reserve kutter i renten i september. Ikke alle økonomer er enige.

Donald Trump med sentralbanksjef Jerome Powell. Foto: Kent Nishimura / Reuters / NTB

Tollsatser, økt arbeidsledighet, politisk press og en sentralbanksjef som president Trump vil skifte ut. Det skjer mye i amerikansk økonomi om dagen.

I slutten av juli holdt den amerikanske sentralbanken (Fed) styringsrenten i ro i intervallet 4,25 og 4,50 prosent. Der har den ligget siden desember.

Tidligere i uken kom sentralbanken med sitt rentereferat fra møtet. Det var første gang siden 1993 at to medlemmer stemte mot beslutningen.

Juni var sist Fed la frem et ferskt «dot plot»«dot plot»Det nærmeste den amerikanske sentralbanken har Norges Banks rentebane. I kontrast til i Norge viser det hva enkeltmedlemmene av rentekomitéen mener. . Her kommer det frem at de tror på to rentekutt i løpet av året, mens de fjernet det ene kuttet de hadde i sine tidligere prognoser for 2026. Nå ligger det totalt fire rentekutt inne i rentebanen.

Men ikke alle er enige i den analysen.

– Vi tror på ett kutt i USA resten av 2025 og hele 2026, sier sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen.

Han er mer negativ til rentekutt over dammen enn flere av de andre E24 har sjekket utsiktene med. Grunnen er enkel, mener han.

– Inflasjonen har kommet ned, men er ikke på plass. Høyere tollsatser vil gi høyere prisvekst. Dette er en skatt på amerikanske forbrukere. I tillegg er det et vesentlig skifte i arbeidstilbudet i USA. Markedet har kjølnet.

Uenige

Fredag taler sentralbanksjef Jerome Powell for kremen av sentralbank-topper i Jackson Hole i Wyoming. Når neste rentebeslutning tas i midten av september, har markedsverktøyet CME FedWatch priset inn over 80 prosent sjanse for at renten kuttes med 0,25 prosentpoeng.

Økonomer E24 har snakket med tror følgende om de neste 16 månedene:

• Marius Gonsholt Hov (Handelsbanken): 4 kutt
• Frank Jullum (Danske Bank): 5 kutt
• Dane Cekov (Sparebank 1): 2 kutt
• Kyrre Aamdal (DNB Carnigie): 3 kutt – alle i 2025

– Vanskeligere å tolke

Jullum og Danske Bank venter flest kutt av alle. Først i september, så i desember. Det begrunner han på følgende måte:

– Nøkkeltallene har vært litt vanskeligere å tolke, mye på grunn av bedriftenes oppskalering av varelagre for å unngå Trumps toll. Vi ser at lønnsveksten er avtagende og arbeidsmarkedet svekker seg. Pressindikatorene viser at arbeidsmarkedet er slakkere enn det var for et år siden, sier Jullum til E24.

– Lakmustesten er om lønnsveksten avtar. Vi ser at det er en nedkjøling, og da kan Fed kutte, legger han raskt til.

Han refererer igjen til tollsatsene, som effektivt ligger på rundt 19 prosent i skrivende stund.

– Dette kan man sammenlignede med et finanspolitisk tiltak. Det er en skatteøkning, rett og slett. Dette vil svekke USA og det vil vi se utover høsten, sier Jullum.

– Ikke gitt

Dane Cekov i Sparebank 1 snakker markedet midt imot, og tror ikke på kutt neste måned.

– Vi har tvilt oss frem til to kutt totalt, med mer sannsynlighet for ett enn tre. Det er heller ikke gitt at det blir kutt nå i september. Arbeidsmarkedet må i alle fall bli betydelig dårligere for at Fed skal kutte to eller tre ganger til. Da må man få servert skikkelig kjipe tall, sier Cekov til E24.

– Akkurat nå er tallene forenelig med to kutt i løpet av neste år.

Tre kutt i år

Kyrre Aamdal i DNB Carnigie tror Fed vil gjøre tre kutt i høst, men så sier det stopp.

– Det har skjedd litt i USA som gjør at vi har endret litt synspunkt, særlig svekkelsen i arbeidsmarkedet. Vi tror flere faktorer, som at inflasjonen tar seg opp, åpner opp rommet for tre rentekutt i år. Det vil være beleilig for presset Powell opplever fra Trump, sier Aamdal.

Det politiske presset er en x-faktor man ikke tidligere har vært vant til. Aamdal tror at rentekomiteen står imot, men erkjenner at det er et tankekors at noen av medlemmene stemte for kutt sist.

– Det er delte oppfatninger i komiteen, og nå har leiren som ønsket å kutte renten sist fått litt mer ammunisjon. Effekten av det politiske presset er uklart, men å holde igjen kan ha en verdi for å vise at de ikke lar seg påvirke. Det er de økonomiske nøkkeltallene som til syvende og sist har noe å si, sier Aamdal.

– Mer konservative

Handelsbanken venter på sin side totalt fire kutt fra Fed før utgangen av 2026.

– Vi er litt mer konservative enn hva rentemarkedet priser, sier Hov til E24.

Prispresset bygger seg opp, konstaterer han.

– Det er fortsatt god grunn til å tro at de amerikanske tollsatsene vil sørge for en periode med stadig høyere inflasjon i USA. Når det er sagt, ligger de mer langsiktige inflasjonsforventningene mer fast, og det bør gi Fed litt ro i sjelen.

Bildet som tegnes av en stadig svakere økonomi i USA, er mer strukturell, mener Hov.

– Dette er en viktig distinksjon, fordi en situasjon hvor veksten bremser som følge av svakere etterspørsel, i prinsippet bør møtes med lavere renter. Men dersom veksten svekkes fordi selve vekstevnen i amerikansk økonomi er svekket, vil lavere renter bare gi for høy etterspørsel, og dermed mer press oppover på lønninger og priser.

Trolig ser vi nå en kombinasjon av svakere etterspørsel i USA, samtidig som også veksten bremser som følge av svekket tilbudsside. Og enn så lenge fortsetter også tollpolitikken å drive prisveksten oppover, forklarer Hov.

– Da bør Fed være avventende, og ikke respondere med å sette renten for raskt og for mye ned. Gitt dette bakteppet, tror vi også at Powell vil være forsiktig med å forplikte seg for mye under Jackson Hole-talen.