- Regjeringen legger rammene for neste års statsbudsjett og lover at folk skal få bedre råd.
- Hovedprioriteringene er samfunnssikkerhet/forsvar, helse og omsorg, samt kommuneøkonomi.
- Regjeringen avviser å ha lurt velgerne angående renteutvikling før valget.
Tirsdag samles regjeringen til første felles arbeidsøkt om statsbudsjettet for 2027, med et dramatisk bakteppe:
- Krig i Ukraina på femte året.
- Storkrig i Midtøsten.
Statsministeren og finansministeren satte seg ned med VG dagen før for å fortelle om rammene rundt neste års statsbudsjett.
– Jeg skal lage statsbudsjett for femte gang som statsminister. Uroen vi opplever i dag er det største alvoret foran en budsjettkonferanse jeg har vært med på. Det vil prege statsbudsjettet for neste år. Vi skal trygge norsk økonomi i en tid med en verdensøkonomi i stor turbulens, sier Støre:
– Da kommer overskriften til å være «tøffe prioriteringer».
Han trekker frem fire hovedprioriteringer:
- Folk skal få bedre råd.
- Oppdatert plan for samfunnssikkerhet, hvor forsvaret er sentralt.
- Trygghet for helsen; helse og omsorg, inkludert sykehusene.
- Kommuneøkonomien – det treffer alle nordmenn, sier han.
– Budsjettet blir stramt, der vi prioriterer det viktigste først, fortsetter statsministeren:
– Med uroen rundt oss er det et styrket behov for ansvarlig økonomisk styring, hvor vi både må bruke pengene smartere og ha mindre økning på andre områder.
aJabNeicUsikker
– Mer til forsvar, mer til helse og omsorg og til kommunene, er ikke akkurat noen wow-nyheter som treffer lommeboken til folk?
– Vårt mål er at folk skal få bedre råd i 2027. Det skal vi legge til rette for med budsjettet, sier Støre.
Stoltenberg supplerer.
– Det overordnede målet for budsjettet er å følge opp regjeringens plan for Norge, der det at folk skal få bedre råd et av de viktigste budskapene. Da må vi bygge på de gode resultatene norsk økonomi har oppnådd, sier han og viser oss en kurve.
– De to siste årene har lønningene økt mer enn prisene, med rundt to prosent per år. For å videreføre det, kan vi ikke sette over styr det vi har oppnådd. Det viktigste bidraget til å få til det, er ansvarlig pengebruk.
– Kan dere peke på sektorer som ikke får tilfredsstilt sine forventninger?
– Det er mange, sier statsministeren:
– Alle sektorer har selvfølgelig store ambisjoner, men jeg tror at alvoret med Ukraina-krig på femte året og uroen knyttet til Iran-krigen, gjør at de ser at vi er nødt til å gjøre tøffe prioriteringer.
Han legger til:
– Det er et historisk ansvar vi har nå.
Han blir ullen når vi ber ham være mer presis og VG nevner havvind og kultur som mulige kutt-eksempler.
– Er det aktuelle kutt?
– Jeg vil ikke trekke frem noe felt, men vi må prioritere. Vi har gode statsråder som skal ta det ansvaret sammen. Når vi står i de mest alvorlige omgivelsene jeg har stått i som politiker, vil beredskap og forsvar være det aller viktigste. Det vil få konsekvenser.
Avviser rentebløff
– Dere lover at folk skal få bedre råd. Men dere har lovet før:
Midt i valgkampen, 21. august i fjor, intervjuet NTB Støre.
De skrev: «Om de rødgrønne får fortsette å styre, skal både prisveksten og rentene gå ned, lover statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)».
– Analytikere mener rentekutt nå mer er en drøm og at den faktisk kan gå opp. Vil du gå tilbake på løftet ditt?
– Nei, jeg har ikke lovet lavere rente, men i valgkampen var mitt budskap at med en Ap-ledet regjering så var forutsetningene for at vi kan få rentenedgang større enn med en Frp-ledet regjering.
Dette sa Støre
– Vår viktigste oppgave som skal nedfelles i dette budsjettet, er å sikre en trygg økonomisk styring som gjør at folk får tryggere økonomi, sikrer inntekten sin, og at prisveksten kan fortsette ned og renten kan fortsette ned, sa Støre til NTB 21. august 2025.
Han legger til:
– Jeg presiserte gang på gang at det er Norges Bank som setter rentene, og det avhenger av mange ting, både innenlands og utenlands, og særlig det siste for en liten økonomi som den norske.
– Et bilde av deg, Stoltenberg, prydet like før valget i fjor en reklamekampanje hvor budskapet var «Rentekutt til alle vs. skattekutt til de få». Det var et klart budskap om at alle skulle få rentekutt?
– Jeg har det samme budskapet som statsministeren. Det er Norges Bank som bestemmer renten, det har vi sagt igjen og igjen. Men jeg har sagt og sier at vi skal føre en økonomisk politikk som bidrar til at folk får bedre råd.
– Viser ikke dette at man skal være varsom med å love rentekutt?
– Vi har vært med lenge nok i politikken til å vite at en politiker ikke kan love rentekutt. Men i valget mellom å gi store skattelettelser til dem som har mest og å lette til rette for at renten går ned for alle, så er det hva vi prioriterte. Det tror jeg folk forsto, sier Støre.
– Iran-krigen kan gi vekst i kunstgjødselprisene, som kan gi økte matpriser og økt prisvekst, ikke reduksjon?
– Ja, en fortsatt opptrapping av fullskalakrig i Midtøsten, kan gjøre det enda mer alvorlig.
Oljeprisene har eksplodert og er over 100 dollar fatet. Diesel-prisen var i helgen et sted mellom 23 og 25 kroner. Frp og Sp krever at drivstoffavgiftene settes ned.
Det sier de nei til.
– For det første vet ingen hvor lenge denne prisveksten varer. Punkt to er at et slikt avgiftskutt må finansieres. Vi vil, som statsministeren har nevnt, prioritere blant annet forsvar, helse og omsorg og kommunene – og å gi folk bedre råd.
Stoltenberg advarte mandag mot å tro at Norge tjener på krigen.
Og viste til tre grunner:
* Krig er grusomt, mennesker dør og det fører til store ødeleggelser.
* En liten, åpen økonomi som den norske er tjent med en internasjonal regelbasert orden.
* Norge har gått fra en oljenasjon til en investornasjon der en betydelig del av våre inntekter kommer fra investeringer i aksjemarkedet.
– Det er vel og bra det, men Norges olje- og gassinntekter skyter i været når det blir krig og uro i verden, slik som nå, med Iran-krigen. Du kommer ikke bort fra at du er finansminister i et land som tjener seg rike på andres lidelse?
– Det er historisk riktig at Norge under globale kriser har opplevd at priser på noen varer og tjenester vi selger, har gått opp. Men Norge er tjent med en fredelig verden. Går veksten i verden ned, så rammer det oss, sier Stoltenberg og viser oss et stolpediagram.
– I 2000 var petroleumsressursene våre i bakken og Pensjonsfondet samlet sett verdt litt over 11.000 milliarder 2026-kroner, og verdien av petroleumsressursene under bakken utgjorde nesten alt.
– I dag er verdien over 24.000 milliarder kroner, og den blå delen er Pensjonsfondets investeringer i aksjer og obligasjoner i internasjonale markeder:
– Verdien av disse investeringene har blitt veldig mye større enn det vi hvert år tar opp av olje og gass, sier han og eksemplifiserer.
– Ti prosent varig økning i oljeprisen vil øke nåverdien av den norske stats resterende petroleumsinntekter med anslagsvis 400 milliarder kroner. Ti prosent verdifall på aksjer og obligasjoner vil på sin side redusere verdien av oljefondet med 2000 milliarder kroner:
– Sånn sett er prisen på aksjer i verden mye viktigere for oss enn olje- og gassprisen, sier Stoltenberg.

1 hour ago
2









English (US)