Strid om laksedød-rapportering: – Det må gjøres noe

1 day ago 7

Dødeligheten blant oppdrettslaks går ned, men kategorien «annet» har tredoblet seg siden 2021.
Fiskeridirektoratet tror en del oppdrettere fører destruert fisk under «annet» i stedet for dødfisk-kategorien.
Dyrevernalliansen kritiserer at «annet»-kategorien ikke inkluderes i dødelighetstallene og mistenker at næringen «putter det som puttes kan» inn der.
Sjømat Norge avviser at rapporteringspraksisen skjuler økt dødelighet eller dårligere velferd.

Etter rekordhøy dødelighet blant oppdrettslaksen i 2023 har tallene de siste årene bedret seg.

Ifølge statistikken der oppdretterne selv oppgir hvor stor dødelighet det er i sjøfasen, viser 2025 den laveste dødeligheten siden 2021.

Men samtidig har det vært en kraftig oppgang i kategorien «annet» for fisk som av en eller annen grunn ikke kommer helskinnet til slaktebordet.

I 2025 falt rundt ti millioner laks inn i denne kategorien. Det er nesten tre ganger så mye som i 2021 og en dobling siden 2023.

– De siste års fokus på dødelighet har gjort oppdretterne mer bevisst på hvor de fører tap av fisk, opplyser seniorrådgiver Merete Fauske i Fiskeridirektoratet til E24.

Les også

Tre industriaksjer på vippen

ETTER REKORDHØY dødelighet i 2023 har det gått noe bedre de siste årene. Samtidig har kategorien «annet» nesten doblet seg.

Passer ikke inn

Store deler av «annet»-kategorien forklares med såkalt «destruksjon» av fisk. Det vil si at fisk avlives for å unngå sykdomssmitte eller for at fisken skal unngå ytterligere lidelse.

– De siste årene ser vi at destruksjon ofte blir ført under annet selv om vi ønsker det ført under dødfisk, sier Fauske i Fiskeridirektoratet.

Problemet er at dette er fisk som er i live når den tas opp av merden. Den passer derfor ikke inn i kategorien «dødfisk» som per definisjon er selvdød fisk tatt opp av merd.

– Det burde derfor vært en egen kategori for «destruksjon», og det er noe som vi ønsker å ta inn ved neste omlegging, sier Fauske.

Hun tilføyer at det er litt usikkert hvor denne fisken ble ført tidligere, men at det kan se ut som noen førte den under «dødfisk», mens andre brukte «annet».

Bør all tapt fisk telles som død fisk?aJabNeicUsikker

Avviser tildekt dødelighet

Krister Hoaas i oppdretternes interesseorganisasjon Sjømat Norge avviser at det er et forsøk på å pynte på tallene som ligger bak økningen i «annet»-kategorien.

Han reagerer på den negative omtalen dødelighetstallene har fått, og viser til både bedre fiskevelferd og «kraftig» nedgang i dødeligheten de siste to årene.

Hoaas forklarer at de siste årenes økning i «annet»-kategorien i all hovedsak har kommet i produksjonsområder hvor man ble sterkt rammet av perlesnormaneter i 2024 og giftige alger i 2025.

– Her var dødeligheten omfattende, men i tillegg har selskapene tatt ut og avlivet fisk for å forhindre negativ utvikling i velferd, skriver han på e-post til E24.

Krister Hoaas

Fagsjef kommunikasjon i Sjømat Norge

Han tilføyer til at det også har vært uttak av fisk som følge av ILA-smitte for å redusere smittefare, slik regelverket krever. Hvis fisken ikke er stor nok til å gå til slakt, vil den kunne rapporteres som «annet» og ikke som dødfisk.

– Kategorien viser uttak av fisk for å forebygge dårlig velferd, ikke motsatt. Det er altså ikke et tall som tildekker dødelighet eller dårlig velferd, men det motsatte, et uttrykk for at velferd og biosikkerhet er satt først, skriver han.

Hoaas påpeker også det problematiske i at Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet opererer med ulike måter å telle på og ulike definisjoner.

Sjømat Norge har lenge etterlyst en enhetlig rapportering.

– Blant annet har vi bedt om en kategori for fisk som avlives, men som ikke har nådd slaktevekt. Dette er fisk som avlives av velferdshensyn eller fordi det er pålagt av biosikkerhetshensyn, sier Hoaas.

– Putter det som puttes kan

Dyrevernalliansen stiller spørsmål ved næringens fortelling om at dødeligheten er på vei ned og at fiskevelferden blir bedre.

– Det er jo viktig å huske på at den fisken som havner i «annet»-kategorien også burde vært inkludert i de totale dødelighetstallene, sier veterinær og fagrådgiver Céline Løstegård i Dyrevernalliansen.

– Det er fortsatt fisk som oppdretteren ikke har klart å holde levende i god form gjennom hele produksjonen. Jeg tror nok man putter det som puttes kan i denne kategorien fordi den ikke inkluderes i dødelighetstallene, legger hun til.

Céline Løstegård

Veterinær og fagrådgiver i Dyrevernalliansen

Regjeringen har foreslått en avgift på død eller rømt fisk for å bedre situasjonen, men har møtt motbør fra næringen og opposisjonen. Klarhet rundt tallene er viktig for nye bestemmelser fremover, påpeker Løstegård.

Hun mener derfor at alle kategoriene for tapt fisk må inkluderes i den tapsavgiften som er foreslått.

Løstegård minner om at selv om dødelighetsprosenten har gått ned marginalt de siste to årene, så er de totale tapstallene i oppdrettsnæringen høyere enn de var for tre år siden.

– Det er jo klart at alt ser bra ut når man sammenligner med det dårligste året, fortsetter hun.

– Oppsummert så kan vi jo ikke konkludere med at velferden til fisken har blitt noe bedre, selv om det er det vi alle ønsker.

– Ikke tilfeldig

Dyrevernalliansen mener det må ses nærmere på hvorfor «annet»-kategorien har økt betydelig de siste to årene.

– Det er de to årene hvor de mener at dødeligheten har gått marginalt ned. Det er nok ikke tilfeldig, sier Løstegård.

– Vi ser jo hvordan trafikklyssystemet som vi har i dag, har gått ganske brutalt utover fiskevelferden på grunn av avlusing. Vi kan ikke fortsette å ha et trafikklyssystem som ikke ivaretar fiskevelferden, legger hun til.

Trafikklyssystemet skal sikre bærekraftig vekst ved at landet er delt inn i tretten områder, der fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området og avgjør om oppdretterne får lov til å vokse (grønn), må holde produksjonen stabil (gul) eller om de må redusere produksjonen (rød).

– Det må gjøres noe for å ivareta og beskytte fisken slik at oppdrettsnæringen kan bli bærekraftig og levedyktig fremover, slik vi alle ønsker, sier Løstegård.

Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har nå dannet en arbeidsgruppe for å kvalitetssikre dødeligheten i oppdrettsnæringen. Målet er å bidra til bedre dyrevelferd og økt tillit til næringen, der bedre data etter planen skal på plass i løpet av 2027.