Taiwans «kattekriger»: – Vil ha frihandelsavtale med Norge

– Vi håper å styrke vårt samarbeid innen teknologi og kunstig intelligens.

– Dette er svært viktig for verden akkurat nå, hvor Taiwan spiller en kritisk rolle i utviklingen.

Ingen ord er valgt tilfeldig når visepresident Hsiao Bi-khim svarer.

Fra Taiwan til Kinas fastland er det mindre enn 18 mil. Å fremme den lille øyas interesser er balansekunst og maktspill, på en og samme tid.

Avtalen hun nå vil ha med Norge bygger på en modell fra avtaler Taiwan har forhandlet med Storbritannia, Canada og USA.

– Ja, på samme måte som med Storbritannia hvor vi har et partnerskap om økonomi og handel. Vi håper å utvide områder innen digital handel, nullutslipp energi, og kunstig intelligens.

– Siden vi gjør dette med andre, ser jeg ingen grunn til at vi ikke også skulle gjøre dette med Norge, sier hun.

Det er litt sprengstoff i invitasjonen som kommer i et eksklusivt intervju med NRK Urix i presidentpalasset i Taiwan.

Kina ser på Taiwan som sitt. Nesten ingen anerkjenner Taiwan som land: ikke EU, ikke USA, ikke FN og heller ikke Norge.

Men Taiwan har status som en egen økonomi. De er medlem av Verdens handelsorganisasjon. Derfor kan Norge starte forhandlinger om en egen handelsavtale med Taiwan, om den norske regjeringen vil.

Det vil garantert provosere Kinas øverste ledelse. Særlig fordi Norge har lagt en nesten ferdig forhandlet avtale med Kina på is.

Hsiao Bi-khim mener dette delvis er et verdivalg i en tid hvor demokratier er under press.

– Norge er langt unna geografisk, men jeg tror at når det gjelder verdier og vår interesse for teknologi og fremskritt, har vi faktisk mye til felles, sier visepresidenten til NRK.

«Kattekriger» og diplomat

Hsiao Bi-khim skapte seg et merkenavn som en «kattekriger» da hun under pandemien, som Taiwans høyst rangerte diplomat, ble sendt til USA sammen med kattene sine.

Kattene fikk mye oppmerksomhet i en tid da Kinas diplomater ble kjent som aggressive og sterkt nasjonalistiske «ulvekrigere».

– Jeg bruker bildet av en «kattekriger» først og fremst fordi jeg har observert at katter er mye mer elskbare enn ulver, og folk ønsker å komme nær varme, koselige og vennlige dyr.

– Men enda viktigere er at katter kan hoppe mange ganger sin egen høyde og er veldig motstandsdyktige. Av og til forsvinner de, men dukker også opp på uventede steder.

– Jeg tror Taiwans historie om internasjonal overlevelse er veldig lik. Vi må være smidige. Og vi trenger ni liv for å overleve.

Taiwan er den delen av Kina som kommunistene aldri fikk kontroll over da de vant borgerkrigen i 1949.

De som tapte flyktet til Taiwan og øya har siden vært selvstyrt. Fra 1990 tallet har Taiwan vært demokratisk.

Kina ser Taiwan som en del av Kina og forbeholder seg retten til å gjenforene øya med fastlandet ved bruk av militær makt hvis fredelige forhandlinger ikke fører frem.

Visepresident Hsiao Bi-khim har jobbet seg opp som del av bevegelsen som kjempet frem demokratiet på Taiwan. Hennes parti, det Demokratiske Progressive Parti (DPP) er tilhengere av uavhengighet for Taiwan.

De mener uavhengighet er et spørsmål folk på Taiwan har rett til å avgjøre på egen hånd.

Til tross for at DPP som første parti vant en tredje sammenhengende regjeringsperiode for ett år siden, har de aldri gjort uavhengighet til en del av sin regjeringspolitikk.

Kinas øverste ledelse har stemplet Hsiao Bi-khim og president William Lai som en separatist-duo og vil ikke ha dialog med de to.

– Jeg synes det er veldig uproduktivt og lite nyttig av Beijing-Kina å bruke alle slags merkelapper for å angripe den demokratisk valgte regjeringen i Taiwan.

– Kan dere gjøre mer for å nå frem til Beijing?

– Beijing har avvist vår oppfordring til dialog og engasjement, og det er uheldig, sier visepresident Hsiao.

Da NRK henvender seg til Kinas ambassade i Oslo for å få et svar på kritikken retter ambassaden først motkritikken mot NRK.

Lenger ned svarer de på hvorfor de ikke vil samtale med Taiwans regjering og regjeringspartiet DPP.

Ønsker samarbeid med Norge

Hsiao Bi-khim mener tiden vi lever i krever en innsats for å beskytte demokratier mot autoritære krefter og vil ha et samarbeid med Norge og Europa.

– Våre demokratier blir utfordret og truet av desinformasjon, utenlandsk innblanding og manipulering av samfunnene våre. Jeg tror vi som demokratier også må ta i bruk mer innovative verktøy for å motvirke dette.

– Vi må jobbe for å forbedre mediekunnskapen til folket vårt, for å styrke innbyggerne våre, så de blir mer motstandsdyktige i møte med disse eksterne utfordringene, avslutter hun.