– Det er spredt en usikkerhet som kommer til å ta litt tid å få bort, sier Oljefondet-sjef Nicolai Tangen etter redusert toll mellom USA og Kina.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- USA og Kina har inngått en avtale om å redusere toll, noe som gir forsiktig optimisme i finansmarkedene.
- Oljefondet, ledet av Nicolai Tangen, har opplevd verdifall, men Tangen sier at nedgangen er mindre enn det man kanskje skulle ha forventet med den usikkerheten man har sett globalt.
- Finansminister Jens Stoltenberg mener det er riktig å opprettholde fondets store investeringer i USA til tross for politisk uro.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Den store nyheten for finansmarkedene denne uken er at USA reduserer sin toll mot Kina fra 145 prosent til 30 prosent, mens Kina kutter sin toll mot USA fra 125 prosent til 10 prosent.
Den reduserte tollen skal vare i 90 dager.
– Det som skjedde i går var helt klart positivt, sier Tangen til E24.
– Men det er jo vanskelig å vite hvor vedvarende det er, fordi det skifter veldig ofte, sier han.
– Så vi er ikke tilbake til «go, go, gorilla» som var utsikten for noen måneder siden?
– Nei, jeg tror det er spredt en usikkerhet som kommer til å ta litt tid å få bort. Det er mindre forutsigbart enn vi trodde det skulle være, sier Oljefondets leder.
Tangen møter pressen etter Stortingets årlige høring om Oljefondet. Der møtte finansminister Jens Stoltenberg, sentralbanksjef Ida Wolden Bache, Oljefondets leder Nicolai Tangen, samt ledelsen i Folketrygdfondet og Etikkrådet.
I høringen ble det blant annet spørsmål knyttet til usikkerheten i verdensmarkedene, den aktive forvaltningen i fondet og fondets investeringer knyttet til Israels krigføring i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden.
Les også
Oljefondets marerittscenario: – På ingen måte utenkelig
– En god nyhet
Finansminister Jens Stoltenberg er fornøyd med tollpausen.
– Først tror jeg vi skal glede oss over at vi har fått en tollpause, og at tollen nå går ned mellom de to største økonomiene i verden, sier han.
– At vi har fått tollsatsene på 10 og 30 prosent er en god nyhet, sier han.
Han håper pausen gir tid til å finne mer varige løsninger, og påpeker at Norge er avhengig av handel med utlandet.
– Når de to største økonomiene i verden er i handelskrig så rammer det jo USA og Kina, men det rammer også verdensøkonomien. Det slår inn på norske bedrifter, og så slår det inn på Pensjonsfondet, sier Stoltenberg.
– Verden er ikke bekymringsløs, og vi vet ikke hva som skjer når pausen er over, men la oss glede oss over at man har tatt et betydelig skritt tilbake fra den handelspolitiske avgrunnen man så inn i, sier finansministeren.
Verdifall i fondet
Verdien av Oljefondet passerte 20.000 milliarder i desember i fjor, og fortsatte å stige i starten av 2025.
De siste månedene har det vært uro knyttet til global handelspolitikk og USAs toll mot mange selskaper. Fondets verdi er redusert fra toppnivået og ligger tirsdag rundt 19.000 milliarder.
– Men nedgangen er mindre enn vi kanskje skulle trodd gitt all den usikkerheten vi har sett i verden, sier Tangen på høringen i Stortinget tirsdag.
Han sier at verden er i endring, og har blitt mer utfordrende.
– Uro i markedene kan vi ikke gjøre noe med. Men vi kan forsøke å forbedre oss så mye vi kan, sier Tangen.
Det er heller ikke mye å gjøre med det at aksjer er konsentrert i noen få aksjer særlig i teknologisektoren, mener han.
– Vi må tåle mer volatilitet. Vi må være forberedt på at det går opp og ned, sier Tangen.
På spørsmål om kullkriteriet pekte Tangen på at tyske RWE er tatt inn igjen i fondets portefølje etter å ha kvittet seg med deler av kullutvinningen sin.
– Det er en solskinnshistorie, sier Tangen.
– Skal sitte i ro
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) påpekte i dagens høring at mange var skeptiske til å åpne for at fondet kunne investere i aksjer i 1996, og mente det var noe spekulativt og lugubert.
– Det har jo gått mest opp, men det har jo vært svingninger. Vi ser en svingning nå ved at fondsverdien som var over 20.000 milliarder ved inngangen til året nå er falt noe, sier Stoltenberg.
Han peker på at fondets mandat tilsier at det ikke tar raske grep i kriser hvor verdien faller.
– Man skal sitte i ro, ikke selge seg ut, om noe skal vi kjøpe mer fordi vi skal opprettholde aksjeandelen. Da må vi hvis kursene faller mye, kjøpe mer, sier Stoltenberg.
USA-eksponeringen: – Riktig
Finansministeren ønsker ikke å endre fondets USA-eksponering etter uroen i amerikansk politikk.
Han påpeker at 11.000 milliarder kroner av fondet er investert i USA.
– Jeg mener det er riktig. Det speiler jo størrelsen på de amerikanske finansmarkedene, sier Stoltenberg.
Han mener også det har vært riktig å gå fra null til 40 prosent aksjer i fondet, og siden videre til 60 prosent og nå 70 prosent. Men han vil ikke utelukke fremtidige endringer basert på eventuelle faglige råd fra Norges Bank.
– Det er ikke hugget i stein at det alltid skal være slik i fremtiden, sier han.
– Vi har ikke nå noen umiddelbare planer om å justere det.
Fikk spørsmål om Israel
På spørsmål om fondets eksponering mot Israel påpekte Stoltenberg at det som skjer på Gaza er grusomt, og at Norge har en sterk stemme mot dette.
Han omtalte Israels okkupasjon av Vestbredden som folkerettsbrudd.
Statsråden ønsker likevel ikke å gjøre noen politisk beslutning om hvilke selskaper fondet skal investere i knyttet til Israel, men ønsker generelle retningslinjer for fondet.
– Få fond har tydeligere og klarere etiske retningslinjer, sier han.
– Rammene i spill
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache viste i sitt høringsinnlegg til den globale situasjonen.
– Rammene for global handel og samarbeid er satt i spill, sier Bache.
– Det har også gitt store svingninger i fondets verdi i år.
Hun peker på at NBIM har styrket sitt arbeid med risiko de siste årene.
Blant annet har fondet utarbeidet en stresstest som viser et mulig fall på hele 35 prosent i en verden med økte tollbarrierer.
– Muligheten for at noe slikt kan skje må både vi og dere ha tenkt på, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen.