TBU jekker opp anslag før lønnsoppgjøret etter inflasjonssjokk

Denne uken starter lønnsoppgjøret. Inn dit tar partene med seg et høyere anslag for prisveksten.

Det er SSB-sjef Geir Axelsen som leder Teknisk beregningsutvalg (TBU). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Saken oppdateres.

Prisveksten i Norges anslås til å bli 2,7 prosent i 2025, ifølge oppdaterte beregninger fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Dermed jekkes prognosen opp. Det første anslaget til TBU fra februar var at prisveksten ville havne på 2,5 prosent i gjennomsnitti gjennomsnittOfte referer prisveksten/inflasjonen til konsumprisindeksen (KPI) sammenlignet med samme måned året før. I dette tilfelle er det snakk om den gjennomsnittlige prisveksten gjennom året, altså snittet i 2024 målt mot snittet i 2025. Dette er det mest relevante å sammenligne med når det kommer til lønnsveksten på årsbasis. i år.

«Oppjusteringen har sammenheng med at prisstigningen i februar ble høyere enn forventet, spesielt på matvarer», skriver TBU i pressemeldingen.

Prisvekst-anslaget til TBUTBUUtvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement. er noe av det viktigste partene tar med seg inn i lønnsoppgjøret. Det brukes til å anslå om oppgjøret gir folk reallønnsvekstreallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får økt kjøpekraft, eller reallønnsvekst., ofte omtalt som økt kjøpekraft.

Oppgaven til TBU er komme med nøkkeltall og analysemateriale som gir partene i arbeidslivet samme grunnlag å forholde seg til i lønnsoppgjøret.

Til sammenligning har Norges Bank anslått at prisveksten blir 2,6 prosent i 2025, mens SSB anslår 2,7 prosent. Begge kommer med nye prognoser senere i mars.

Prishopp i februar

Den nye anslaget fra TBU kommer dagen etter at inflasjonstallene for februar bykset og overrasket stort. Målt mot samme måned i fjor var prisveksten oppe i 3,6 prosent.

– Oppjusteringen til TBU var ikke veldig stor. Det er relativt beskjedent, gitt den inflasjonsoverraskelsen vi fikk i går, sier Marus Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

I etterkant har flere økonomer begynt å tvile på om det faktisk kommer et rentekutt i mars. Norges Bank har tidligere varslet at det trolig kommer et marskutt.

Prisvekst og lønnsvekst henger sammen. Høy lønnsvekst kan bidra til at prisveksten holdes oppe, og dermed at renten holdes høyere. Det handler både om at folk får mer penger å bruke, og at økte lønnskostnader kan gjøre at bedrifter skrur opp sine priser.

På fredag setter NHO og LO seg ved forhandlingsbordet for å starte årets lønnsoppgjør. Her representert ved NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Generelt har prisveksten i Norge roet seg de siste årene, men er ikke nede på målet til sentralbanken stabil prisvekst på to prosent. Norges Bank ser også blant annet på arbeidsledigheten, som har vært lav lenge.

Bommet «motsatt vei» i fjor

TBU spådde i flere år en lavere prisvekst enn det faktisk ble. Det gikk også flere år uten reallønnsvekst her til lands.

Men i fjor snudde det.

Utvalget anslo at prisveksten ville bli 4,1 prosent i 2024, mens den faktisk ble 3,1 prosent. Lønnsoppgjøret ga folk mer å rutte med. Frontfagsoppgjøret landet på 5,2 prosent i fjor, og SSB har foreløpig anslått lønnsveksten i 2024 til 5,7 prosent.

De siste årene, der TBU har bommet, har det vært store utslag i prisveksten.

Mye tyder på at det blir reallønnsvekst også i 2025. Norges Bank har anslått lønnsveksten til 4,2 prosent, mens SSB tror på 4,3 prosent.

Lønnsoppgjøret rett rundt hjørnet

Lønnsoppgjøret i år er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn, og ikke andre deler av avtalene.

Førstkommende fredag, 14. mars, begynner forhandlingene mellom LO og YS på arbeidstagersiden, og NHO på arbeidsgiversiden. Om de ikke blir enige blir det megling i månedsskiftet mars-april.

LOs hovedkrav er økt kjøpekraft. NHO vil på sin side ha mer lokale forhandlinger.

Selv om det ikke skjer ofte, ble det storstreik sist det var mellomoppgjør for to år siden. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Det blir veldig sjelden streik i frontfagsoppgjøret. I 2023 endte likevel mellomoppgjøret mellom LO og NHO i en fire dagers streik.

I Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjør danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.