Ti år siden Prince døde: Fans og venner raser

4 days ago 14

Fans av Prince, som døde i 2016, er frustrerte over hvordan arven hans forvaltes.
Hans ekskone er blant mange som mener flere av hans konserter og prosjekter burde vært gitt ut.
Frem til 2023 kom en jevn strøm av uutgitt Prince-musikk. Nå kommer nesten ingenting.
Boforvalter L. Londell McMillan lover utgivelser, men kritiseres for manglende handling.
En Netflix-dokumentar om Prince ble stoppet av boet grunnet negativt innhold.

I dag, 21. april, er det ti år siden Prince Rogers Nelson ble funnet livløs i en heis i sitt studio Paisley Park i Chanhassen, Minnesota. Han døde av en overdose fentanyl, 57 år gammel.

Rent kommersielt var han, på midten av åttitallet, blant de aller største.

Kunstnerisk er han en av de mest hyllede popstjernene noensinne – dels på grunn av et bredt spekter av egenskaper, dels på grunn av sin formidable produksjon av musikk.

Men nettopp mengden er nå en kilde til frustrasjon blant hans tilhengere – og blant de som stod ham nær.

– Det er så mange fantastiske konserter som burde vært gitt ut. Han filmet bestandig. Han var sånn en kreativ person, sier Mayte Garcia (52) til The Minnesota Star Tribune.

Hun var korist og danser for Prince på nittitallet, og gift med ham fra 1996 til 2000.

De fikk en sønn sammen, som døde av sykdom en uke etter fødselen.

– Vi skrev en barnebok kalt «Happy Tears», som er veldig, veldig vakker. Jeg hadde elsket å gi den ut, forteller Garcia.

Men å gi ut Prince-materiale synes for tiden å være fryktelig vanskelig.

Så lovende ut

«Retroindustrien» er blitt en betydelig del av det som er igjen av platebransjen.

Volum teller, og de største legendene formelig måker ut arkivmateriale i forrykende tempo.

Bruce Springsteen slapp nylig en boks med hele syv uutgitte album innspilt mellom 1983 og 2018.

Neil Young, Bob Dylan og The Beatles tømmer jevnlig skuffer og skap. Mens avdøde ikoner som Elvis og Jimi Hendrix har oseaner av velkuraterte arkivutgivelser på markedet.

Slik så det en stund ut til å bli med Prince også.

Trengs det mer musikk fra Prince-arkivet?

aJabNeicUsikker

Et drøyt år etter at Prince døde, begynte godbiter å piple ut fra hans sagnomsuste «hvelv» – der det som skal være tusenvis av låter, alt fra skisser til ferdigstilte verk, ligger og venter på dagslys.

Den enes død, og så videre: Perioden 2017 – 2020 var en gullalder for Prince-fans.

Tre av hans største plater – «Purple Rain», «1999» og «Sign O’ The Times» – kom alle ut i nye utgaver med flere titalls tidligere uutgitte låter. Mange av dem bejublet som fullverdig Prince-gull.

Samtidig kom utgivelser som «Originals», en samleplate med Prince’ egne demoversjoner av sanger han skrev for andre, som The Bangles’ «Manic Monday».

Alt tydet på at den kreative arven etter Prince var i de beste hender, formidlet med respekt for artisten og forståelse for hva fansen ønsker seg.

I 2026 er bildet annerledes.

Legendenes Spotify-spillinger

Daglige tall for et utvalg artister med musikkhistorisk avtrykk:

Michael Jackson: 18,4 millioner
Queen: 9,5 millioner
The Beatles: 9,4 millioner
Madonna: 7,9 millioner
AC/DC: 7,8 millioner
ABBA: 7,4 millioner
David Bowie: 4,3 millioner
Led Zeppelin: 3,5 millioner
Bruce Springsteen: 3,5 millioner
Prince: 2,6 millioner

Kilde: Kworb

Fem dager før Prince døde, oppsøkte han platebutikken Electric Fetus i hjembyen Minneapolis, på «Record Store Day» – en årlig feiring av sjapper som selger fysiske musikkprodukter.

Dagen preges av spesialutgivelser myntet på spesielt interesserte.

Sist lørdag var det igjen «Record Store Day» – uten en eneste ny Prince-utgivelse i omløp.

Tiårsdagen for hans bortgang blir offisielt markert med én ny låt: «With This Tear», en demoversjon av en sang fra 1991 som endte hos Celine Dion.

– I sannhet en blendende sang, skriver en fan på X.

– Likevel, ambisjonsnivået til Prince-boet må bli stratosfærisk mye høyere enn det er i dag.

– Jobber med å fikse

Advokat L. Londell McMillan er co-manager i selskapet Prince Legacy LLC, som forvalter halvparten av boet etter Prince, med hovedansvar for utgivelser.

McMillan er blitt Prince-boets ansikt og stemme utad – og en lite populær sådan.

Antagelig ikke hjulpet av å beskrive frustrerte fans som «velmenende og lite informert» overfor The Minnesota Star Tribune.

Til avisen understreker McMillan at selskapet kun har håndtert Prince-materiale i tre og et halvt år.

– Når vi frigjør hvelvet, kan og vil mer musikk og video flyte og slippes! Hvelv-kontrakter var der før oss. Vi jobber med å fikse det, meldte han på X i september.

Noe av det fansen reagerer på er imidlertid at McMillan stadig lover at «ting kommer», men så skjer det lite. (VG har forsøkt å få ham i tale.)

Transparens etterlyses også. McMillan har kunngjort at han vil holde en Q&A-seanse på Paisley Park – nå primært et Prince-museum – på tiårsdagen, for å besvare det folk lurer på.

Når han får spørsmål om hvorfor dette ikke sendes på nett viser han til at det ville vært «upassende» siden det er flere som har beslutningsmyndighet.

Til The Minnesota Star Tribune gjør han det også klart at Netflix har vært et problem.

Omdømmeskadelig dokumentar

Hvilket bringer oss til en annen omdiskutert manøver fra McMillans og Prince Legacy LLCs side.

Netflix skal ha lagt enorme summer på bordet for eksklusiv tilgang til Prince-hvelvet, for å lage dokumentaren «The Book of Prince».

De hyret regissør Ezra Edelman, tungt prisbelønnet for sin 2016-dokumentar om den drapstiltalte og kontroversielt frikjente fotball-legenden O.J. Simpson.

Edelman brukte nesten fem år på prosjektet, og hadde en ni timer lang serie så å si klar – da McMillan og hans partnere i 2024 satte foten ned.

De mente at «The Book of Prince» satte Prince i et for negativt lys, med for lite fokus på musikken. De skal angivelig lage en egen dokumentar i stedet.

Ifølge The New York Times mente McMillan at dokumentaren ville skade Prince’ omdømme i et omfang det ville ta generasjoner å reparere.

Han skal ha gitt regissøren 17 sider med punkter han mente måtte endres.

Ifølge avisen gikk dokumentaren kirurgisk til verks, sentrert rundt hvordan Prince slåss med egne demoner utløst av at foreldrene kastet ham ut hjemmefra – moren da han var 12, faren kort tid etter.

Intervjuer med kjærester, noen av dem kjente artister, skal ha bragt påstander om vold.

Mayte Garcia skal ha fortalt om hvordan hun og Prince ble intervjuet av Oprah Winfrey en uke etter at sønnen deres døde, og hun fikk ikke snakke om det.

En av de få som fikk se dokumentaren var Ahmir Khalib Thompson, kjent under artistnavnet Questlove – legendarisk trommeslager, produsent og filmskaper.

Han mente at «The Book of Prince» ville satt en ny standard for hvordan en svart legende kunne portretteres.

– Alt er der: Han er et geni, han er majestetisk, han er seksuell, han er problematisk, han er dritt, han er himmelsk, han er alle disse tingene, meldte Questlove til The New York Times.

Questlove

Musikalsk ikon

Dokumentaren ville unektelig skapt interesse for Prince. McMillan har vist til bilder av Prince avdød i filmen som eksempel på hvor langt regissøren gikk i sin dokumentasjon.

Purple pain

I stedet forsøkte Prince-boet å «ta en Kate Bush», og ga Netflix tillatelse til å bruke låtene «When Doves Cry» og «Purple Rain» fra 1984 i siste sesong av suksess-serien «Stranger Things».

Sangene fikk et solid løft de første ukene av 2026, men kom aldri i nærheten av feberen Bush opplevde da TV-serien dyttet hennes «Running Up That Hill» fra 1985 til toppen av Spotifys globale hitliste i 2022.

Nettopp «Purple Rain» har blitt en annen irritasjonsfaktor for fans – eller rettere sagt, Prince-boets forhold til både låten, albumet og filmen ved samme navn.

Dette var Prince’ soleklart største suksess, men samtidig langt fra hans eneste.

Boet har imidlertid i perioder vært så opptatt av «Purple Rain» at utenforstående kunne mistenke artisten for å være en «one hit wonder» (eller i alle fall et «one project wonder»).

Når det postes fra offisielle Prince-kontoer, hagler det ofte inn bitende kommentarer. Som da «Purple Rain» fylte 40:

Ingen skal dog beskylde Prince-fansen for bare å bjeffe i kommentarfeltene, og ikke være konstruktive.

Nylig forfattet den britiske Prince-entusiasten Matthew Jeffery et ti tusen ord langt åpent brev på Substack til Prince-boet, med analyser av hva som er problemene – og forslag til hvordan de kan løses.

Jeffery etterlyser et skifte fra administrasjon til visjonært lederskap for å sikre at Prince forblir kulturelt relevant.

Han viser til David Bowie, Whitney Houston, Michael Jackson og Queen-vokalist Freddie Mercury som eksempler på god forvaltning av avdøde artistlegenders arv.

– Prince var fantasi detonert offentlig. Arbeidet hans føltes risikofylt, oppfinnsomt og levende, skriver Jeffery i brevet.

– Derfor er det ubehagelig å si at altfor mye av det som nå omgir arven hans, fremstår som prosedyrestyrt snarere enn kreativt, forvaltet snarere enn aktivert.

Enn så lenge er et av Prince-boets største nyere prosjekter en musikalversjon av «Purple Rain».

Den hadde premiere i Prince’ hjemby Minneapolis sist høst. Produksjonsbudsjettet er angivelig på rundt en kvart milliard kroner – og boet har vært tydelig på at ambisjonen er å få satt forestillingen opp på Broadway.

Mottagelsen var imidlertid blandet. L. Londell McMillan sier ifølge The Minnesota Star Tribune at de nå jobber med redigering av showet, og sikter mot Broadway i 2027 eller 2028.

– Uverdig

Boet har også nylig havnet i konflikt med en av Prince’ mange protégéer: Patricia Kotero, som spilte hans kjæreste Apollonia i «Purple Rain».

Som flere andre i og rundt Prince-universet livnærer Kotero seg i stor grad av artistnavnet Prince ga henne og som gjorde henne kjent.

Navnet var imidlertid ikke varemerkeregistrert på henne – og problemet ble ikke mindre av at Prince ikke etterlot seg testamente hvor dette kunne vært adressert.

Sist høst gikk Kotero rettens vei for å få fortsette å bruke navnet.

Apollonia Kotero

Prince-protégé

Nylig meldte Rolling Stone at partene kom til et forlik, hvor detaljene er hemmelige – men hvor Kotero ser ut til å kunne beholde sitt alias.

Magasinet skriver at Kotero i rettsdokumenter viser til at Prince «ville blitt sjokkert»over boets «uverdige oppførsel».

– Sannheten er at ingenting av dette ville ha skjedd hvis Prince fortsatt hadde vært i live, melder hun der.

Notify

Apollonia er forøvrig et element i en annen verkebyll rundt Prince: Mangel på tilgang til musikk som er utgitt, men som ikke er tilgjengelig på Spotify og lignende strømmetjenester.

Prince produserte gedigne mengder musikk, mye av det utgitt på hans egen label som album med andre artister – hvor han enten spilte en nøkkelrolle eller lagde nesten alt.

Store deler av dette regnes som essensielt stoff i Prince-universet. Noe av det ganske «nisje», som albumene med Jill Jones, Apollonia 6, Vanity 6 og jazzprosjektet Madhouse.

Men så har man eksempelvis The Family-albumet fra 1985, der den første innspilte versjonen av «Nothing Compares 2 U» finnes – en global hit med Sinead O’ Connor i 1990.

Selv ikke ekskona Mayte Garcias 1995-album, produsert av Prince, får du tak i utenom bruktbutikker, fildelingsnettsteder eller YouTube.

Prince-boet er fordelt mellom Prince Legacy LLC og rettighetsgiganten Primary Wave. Disse må igjen forholde seg til plateselskapene Prince har hatt avtaler med.

L. Londell McMillan medgir ifølge The Minnesota Star Tribune at teamet hans er underbemannet – men har også refset avisens reporter etter artikkelen, uten å vise konkret til hva han er misfornøyd med.

Over halvparten av innholdet i Prince’ hvelv skal fortsatt ikke være digitalisert og arkivert.