Tiden for tre utenriksministere

1 week ago 7


 NATOs daværende generalsekretær Jens Stoltenberg  og daværende president i USA, Donald Trump, i 2019. Foto: NICHOLAS KAMM / AFP

At statsministeren møter USAs president har skjedd før, men vanligvis er ikke finansministeren med.

  • Torbjørn Røe Isaksen

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Rammene for møtet i Det hvite hus er noe uklare. Det skal være en lunsj, så blir en del av møtet i det ovale kontor. Men om det blir presse hele eller halve tiden, om det blir en klar agenda, alt dette har vært usikkert på forhånd.

I tillegg er ethvert møte med Donald Trump uforutsigbart.

Dagen etter at russiske bomber regnet ned over Kyiv og Kharkiv møter statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg verdens mektigste mann. Det forteller hva som står på spill.

I tillegg har Trumps handelskrig skapt kaos i markedene og usikkerhet om økonomien fremover.

Det er ingen grunn til å overdrive Norges rolle i den globale storpolitikken. Som statsministeren har understreket flere ganger, er det ikke et forhandlingsmøte de skal i. Snarere må besøket forstås som en del av de tusen dulters (nudges) dulters (nudges)Dulting (fra engelsk nudging) er et begrep som betyr å bruke mange små tiltak med den hensikt å påvirke noens oppførsel, men uten bruk av tvang, straff eller kjeft. politikk: USAs allierte fra Europa og Asia kommer med mye av det samme budskapet, enten de er fra det harde høyre og heter Meloni eller fra sosialdemokratiet og heter Støre og Stoltenberg.

I tillegg skal Norge komme på radaren, og duoen vil forklare at vi kjøper langt mer fra amerikanerne enn vi selger til dem.

Køen av land som banker på døren til Det hvite hus er lang. At man kan bli dyttet langt bak i køen hvis man har irritert amerikanerne, er velkjent fra tidligere.

Den største fjæren for hatten for regjeringen kan bli at møtet faktisk finner sted.

Det kan vitne om at regjeringen og Støres håndtering av det amerikanske regimeskiftet har vært klok.

Statsministeren har valgt å snakke med innestemme. Han har ikke gjort som blant andre SV-leder Kirsti Bergstø har oppfordret til. Hun mener Støre bør være tydelig på de grunnleggende ideologiske og politiske forskjellene med den amerikanske administrasjonen. Det er en dårlig idé.

Amerikanerne har valgt sin president.

Trump kan kanskje fortone seg som en vond drøm for mange, men han er en beinhard realitet. Et lite land skal ikke skyve reelle uenigheter under teppet, men vi kan ikke belære vår (fortsatt) viktigste sikkerhetsgarantist og verdens største økonomi om den norske modellens fortreffeligheter.

At finansministeren også er med, er interessant. Noen nevner at han uansett var i Washington DC på et møte denne uken (i IMF, Det internasjonale pengefondet).

Men at Stoltberg bare dropper innom fordi han uansett er i nabolaget, er selvfølgelig feil.

Toll er på agendaen, men neppe i en slik grad at ikke en statsminister kunne håndtert det helt fint. Detaljer om policy skal heller ikke være Trumps aller sterkeste side.

Stoltenberg skal gjøre en av de tingene som var årsaken til at han kom igjen i regjering: Han kjenner Trump som tidligere generalsekretær i NATO, ikke primært som finansminister.

Vi lever i en tid hvor regjeringen kanskje trenger tre utenriksministre, som spøkefulle stemmer vil ha det til: Statsministeren, finansminister og han som faktisk har tittelen.

Sistnevnte, Espen Barth Eide, hadde ikke et møte som tilfeldigvis var i Washington denne uken. I stedet har han ledsaget kronprinsen på møte med den polske presidenten, så reist på bilateralt besøk til Tyrkia og skal avslutte uken med å delta i pavens begravelse.

Read Entire Article