Trump setter Californias matproduksjon i fare

Det er en varm formiddag i Santa Paula, en times kjøring nordvest for Los Angeles.

Gården til Lisa Tate Soury er inngjerdet og låst med en stor port.

I dag henger hun også opp en plakat hvor det tydelig står at ingen fra politiet eller myndighetene har tillatelse til å komme inn, med mindre det er avklart med henne. Og at de må ha en ransakelsesordre signert fra en dommer.

– Jeg har aldri måttet gjøre noe slikt før. Jeg er redd. Hver gang noen kommer inn porten lurer jeg på om de er ute etter oss.

Lisa er redd for at immigrasjonsmyndighetene (ICE) skal pågripe de som jobber på hennes gård. Da har hun ingen til å høste avlingen.

Hun dyrker både avokado, sitroner og kaffe.

USA er svært avhengig av Californias matproduksjon. Delstaten produserer en tredjedel av USAs grønnsaker og tre fjerdedeler av landets frukt og nøtter.

Mange matvarer USA bruker daglig – som salat, tomater, jordbær, mandler og melk – kommer hovedsakelig fra California. Uten denne produksjonen ville utvalget vært dårligere og prisene på amerikansk mat høyere.

En halv million arbeidere må til for å høste matvarene. Av dem står udokumenterte arbeidere for over 75 prosent av arbeidskraften. Det viser tall fra den nasjonale arbeidskraftundersøkelsen for jordbruk (NAWS)

Et halvt år etter at Donald Trump kom til makten igjen rammes gårdeiere og arbeidere av Trump sitt valgløfte om å deportere udokumenterte migranter.

Trumps påstander

Målet til presidenten er at en million mennesker skal deporteres i løpet av 2025.

Trump hevder at de som deporteres er kriminelle, og at masseutvisningene er nødvendig for å gjenopprette lov og orden.

Nye tall fra immigrasjonsmyndighetene viser at flertallet ikke er kriminelle.

Trump hevder også at udokumenterte migranter belaster offentlige budsjetter og tar arbeidsplasser fra amerikanske borgere.

Det er også tilbakevist av anerkjente analytikere og eksperter.

Det stopper ikke Trump, som nå har lagt press på immigrasjonsmyndighetene (ICE) for å pågripe 3000 personer hver eneste dag.

Det har ført til at ICE nå øker sine aksjonerer mot gårder i California.

– Jeg har aldri før sett og hørt at ICE har aksjonert som de gjør nå. De er over alt. De har dukket opp på kjente store gårder her og forlangt å komme inn. Mange steder har de ansatte måttet flykte unna.

Lisa skjønner ikke hvorfor dette skjer.

– Dette er ikke kriminelle. Det er hardt arbeidende mennesker med spesialkunnskap innen landbruk. Mange har bodd her i flere tiår. Vi kjenner både dem og deres familier.

Lisa forbereder seg til at ICE kommer til gården for å hente immigranter.

Rolf Petter Olaisen/NRK

Selv har Lisa ikke hatt besøk av ICE så langt, men forteller om en aksjon mot en annen gård like ved. Der ble en av de ansatte så redd at han løp vekk for å gjemme seg. Det endte med at han falt 10 meter ned og døde.

– Tilbake sitter en familie som mangler sin hovedforsørger, barna har mistet faren sin og en kona er plutselig eneforsørger.

Forbereder motstand

Lisa gjør alt hun kan for at både hun og de ansatte på hennes gård skal være forberedt den dagen ICE dukker opp.

Ved siden av STOPP skiltet på inngangsporten har hun delt ut informasjon til de ansatte om hvilke rettigheter de har.

Her oppfordres de ansatte til å «henvise til the 5th Amendment» når de får spørsmål fra ICE. Det vil si at den ansatte har rett til å nekte å svare på spørsmål for å beskytte seg mot å måtte si noe som kan brukes mot dem i en straffesak.

Lisa klarer ikke sitte stille og vente på at ICE kommer. Hun er en av svært få av de større bøndene som våger snakke med media.

Eierne på de andre store gårdene tar ikke telefonen, ingen arbeidere våger snakke og hos landbruksorganisasjonene kommer man ikke lengre enn til forværelset.

Lisa tar oss med i bilen rundt på den ene gården sin for at vi skal forstå hennes historie og hvorfor hun engasjerer seg.

– Tippoldefaren min kom hit i 1876. Familien begynte å drive jordbruk. Nå er jeg sjette generasjonen som driver jorda her og vi har totalt åtte gårder i området.

Lisa har en mann som er lærer og to gutter i tenårene. Hun håper sønnene en dag skal elske gårdslivet like mye som hun gjør.

– Det er ærlig arbeid. Det gir folk næring. Ingen andre kan gjøre jobben sin om ikke jeg gjør min jobb. For alle må ha mat.

Krevende liv

Hun legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak de siste årene. I 2017 ble de hardt rammet under den største skogbrannen i Californias historie. 80 prosent av avokadotrærne brant opp.

Først i 2030 er de nye trærne tilbake i full produksjon.

Så kom flommen som druknet mange av de andre plantene. Deretter et jordras som slo ut vanningsanlegget i to år.

Og stadig vekk er hun bekymret for hetebølger.

Men det hun kjemper mot nå, skjønner hun ikke hvordan skal ende.

Det har alltid vært krevende å få tak i nok arbeidere. Ifølge Lisa vil ikke amerikanere ha jobbene i jordbruket.

Om kort tid skal kaffetrærne på Lisas gård høstes. Da må hun ha arbeidskraft med rett erfaring akkurat når kaffebærene er modne.

Nå er hun usikker på hvor mange arbeidere hun får tak i.

Selv hevder hun at hun gjør alt hun kan for å ha papirene i orden på sin gård, men legger ikke skjul på at jordbruket i California er helt avhengig av udokumentert arbeidskraft.

– Jeg spør alltid etter pass eller visum, men man kan aldri helt vite om dokumentene er ekte.

Avhengig av de udokumenterte

Ifølge Lisa har det alltid vært slik at landbruket har vært avhengig av arbeidskraft utenfra. Og det har aldri vært et skikkelig system for å sikre både arbeiderne og jordbruket.

– Slik har det vært i flere tiår og alle vet om det, forteller Lisa.

Etter at ICE begynte sin arrestasjonsbølge melder bøndene i California om stor mangel på arbeidskraft fordi migrantene ikke våger komme på jobb. Avlinger råtner på rot, prisene går opp og både arbeidere og bønder er redde.

En halvtimes kjøretur fra Lisa sin gård kommer vi til Jim Churchill i Ojai Valley.

Han har en mindre gård der han dyrker sitrus i alle mulige varianter. De beste er små, søte og uten stein.

Han sier også at han ikke har erfaring med udokumenterte arbeidere, men han kjenner flere av dem.

Håp om å bli hørt

Nå har han fått en melding fra en som gjerne vil forklare til media hvordan ICE sine aksjoner oppleves.

«Jeg kom hit for 25 år siden. Jeg har alltid jobbet hardt. Jeg har aldri bedt myndighetene om hjelp. Jeg har alltid betalt skatt. Jeg kom ikke til dette landet for å ta eller stjele fra dere. Som alenemor har jeg jobbet hardt for at mine barn skulle få en utdannelse».

Jim blir blank i øynene og stopper litt opp før han leser videre:

«… ... jeg fikk muligheten til å søke visum pga. overgrep jeg ble utsatt for, men gjorde det ikke da jeg jobbet hele tiden. Nå rammes jeg av myndighetenes politikk. Jeg har mistet jobben min fordi folk er for redde til å gå ut og handle. Jeg overlever på sparepengene mine og får hjelp fra barna mine. Mange har det verre enn meg. De har små barn de er redd for å bli skilt fra og venner som alt er deportert. Jeg håper min stemme blir hørt.»

Jim skjønner ikke hvordan det å skremme folk fra å komme på jobb kan være noen god politikk.

Han forteller så om vennen som er lege. Hun jobber med kvinnehelse på et sykehus. Nå opplever hun at pasienter ikke våger møte opp til timen fordi de er redde for å bevege seg ut på gaten.

– Folk kommer hit fordi det finnes arbeid. Mange rømmer fra fattigdom og narkokarteller i hjemlandet. Dessverre har ikke vi et system som er tilrettelagt for å ta vare på migrantene.

Kritikk mot bøndene

To timer lengre nordover sitter en som mener bøndene selv må ta noe av kritikken for det som nå skjer.

Primitiva Hernandez er daglig leder for 805 UndocuFund. En ideell organisasjon som hjelper udokumenterte migranter.

– Jeg tror bøndene tjener på å ansette udokumenterte migranter.

Hun forklarer at da slipper bøndene unna med å betale minimumslønn. Mens hadde arbeiderne kommet på arbeidsvisum, måtte bøndene både betalt høyere lønn, skaffet dem bolig og i mange tilfeller også mat.

– Problemet nå er at ingen slipper inn i USA. Visumsystemet er så å si stengt for arbeidere fra for eksempel Mexico.

Primitiva mener likevel at bøndene er i en unik posisjon der de kan legge press på politikerne. For dersom matproduksjonen rammes må myndighetene gripe inn.

Hun minner også om den frykten som migrantene nå lever under og som påvirker deres liv og arbeid. Hennes organisasjon har god dokumentasjon på arrestasjonene.

– Lokalsamfunnet kaller det kidnappinger, fordi ICE regelrett kidnapper folk fra gata.

Hun legger til at ICE ikke følger protokollen for arrestasjoner for å se om de har den rette personen på listen eller ikke. Men om du ser ut på en bestemt måte, f.eks. hudfarge så arresteres du før de vet hvem du er.

Det har ført til at vanlige amerikanere med en litt mørkere hudfarge også har blitt pågrepet.

Myndighetenes jobb

Tilbake på Lisa sin gård forteller hun også at hun nå alltid ser seg over skuldrene, noe hun aldri har hatt behov for tidligere.

Hun kjenner på frykten blant arbeiderne. Ber de unngå veier der hun hører om ICE aksjoner, parkere bilene langt inne på gårdene og gjøre seg minst mulig synlig. Ingen er trygge.

Samtidig mener hun at hun som bonde ikke kan gjøre noe konkret med måten landbruket drives i dag. Det er myndighetene som må legge til rette, men ikke slik Trump gjør det.

Lisa tror at dersom ICE fortsetter sine aksjoner vil flere bønder miste gårdene sine. Det kan bli matmangel og økte priser.

Men kanskje viktigst av alt er hva dette gjør med oss som mennesker, sier Lisa.

– Når frykt driver folk innendørs, bremser det ikke bare økonomien, det bryter den sosiale kontrakten som holder lokalsamfunn sammen. Dette er systematisk jakt og fangst av mennesker. Og det er galt.

Interessert i mer utenriks? Hør Urix sin podkast: