– Tsunamien i 2004 ble et vendepunkt. Ny modell skal gjøre oss tryggere

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

220.000 mennesker mistet livet andre juledag 2004. Det var en katastrofe som rystet verden – og som avslørte hvor lite vi egentlig forstod om tsunamier.

Tsunamier kan forårsake enorme ødeleggelser når de treffer land. Bølgenes kraft kan rive med seg bygninger, infrastruktur og hele lokalsamfunn. (Foto: Adobe Stock)

– Tsunamien i 2004 ble et vendepunkt. Den viste at vi manglet et felles, vitenskapelig rammeverk for å forstå og beregne risikoen, sier Finn Løvholt, teknisk ekspert ved NGI.

Det var starten på et internasjonalt arbeid som nå har kulminert i etableringen av Global Tsunami Model, forklarer Løvholt.

Et globalt rammeverk for vurdering av tsunamier

Global Tsunami Model (GTM) ble grunnlagt i Roma i 2024. Den ble formelt registrert som organisasjon 1. august 2025, etter nesten ti år med samarbeid mellom ledende forskningsmiljøer verden over.

– Min rolle er å sørge for at forskningen og kommunikasjonen henger sammen – at vi klarer å forklare komplekse, vitenskapelige problemstillinger på en måte som gir mening for både beslutningstakere og samarbeidspartnere, sier Løvholt.

Et av de første målene er å utvikle en felles, global modell som viser hvor – og hvor sannsynlig – det er at store tsunamier vil treffe, og hvilke konsekvenser de kan få. 

På lengre sikt skal modellen også brukes til å vurdere de samfunnsmessige og økonomiske virkningene av store hendelser.

– Vi prøver å bygge et globalt rammeverk for tsunamifare og risiko. Når alle ser på dataene på samme måte, blir det lettere å planlegge, prioritere og redde liv, sier Løvholt.

Bruker superdatamaskiner til å lage globalt risikokart

For å forstå hvordan en tsunami kan utvikle seg, må forskerne teste alle mulige utfall. Ved hjelp av Europas kraftigste superdatamaskiner kan GTM simulere hundretusener av ulike scenarioer.

Metoden brukes til å beregne sannsynligheten for at tsunamibølger når bestemte høyder på ulike steder. 

Resultatet blir globale kart over fare og risiko, som kan brukes til alt fra arealplanlegging til utforming av ruter for evakuering og byggestandarder.

– Vi kan ikke forutsi når og hvor den neste store bølgen vil treffe, men vi kan tallfeste usikkerheten. Det gir et langt bedre grunnlag for å ta kloke beslutninger før noe skjer, sier Løvholt.

Fjellskred og tsunamier – også i norske fjorder?

Mens mange forskningsmiljøer i GTM arbeider med tsunamier forårsaket av jordskjelv under havet, bidrar NGI med verdensledende ekspertise på tsunamier som oppstår etter fjellskred og jordskred. Det er en risiko som også finnes i norske fjorder.

NGIs modeller for slike skredsunamier er blitt en viktig del av GTMs arbeid. Det gjør at modellen kan fange opp hele spekteret av mulige tsunamikilder – fra jordskjelv i Stillehavet til ras i fjorder på Vestlandet.

– Vår erfaring med skredtsunamier utfyller det internasjonale bildet. Det gir modellen dybde og troverdighet, sier Løvholt.

Med støtte fra UNESCO og FNs tiår for havforskning skal GTM nå utvikles videre til et globalt referanseverk for fare og risiko knyttet til tsunamier. 

Alt skal være åpent og tilgjengelig – slik at også land uten egne forskningsmiljøer kan bygge opp beredskap.

– Målet er at verden skal stå bedre rustet neste gang en stor tsunami rammer. Jo mer kunnskap vi deler, desto bedre kan samfunn planlegge og beskytte seg, avslutter Finn Løvholt.